Kloke ord fra kloke herrer

Sitert av en fan av dem!

Sist torsdag var det gjenhør med avdøde prest og forfatter Karsten Isachsen i morgenandakten. Jeg har alltid verdsatt refleksjonene hans, og det samme gjelder ham som Isachsen siterte:

«Enkelte ord fra Per Fugelli har fungert for meg som rene skriftsteder fra Bibelen. De inneholder konsentrert klokskap og hjelp i hverdagen. Han har for eksempel sagt: Det er tre viktige vitaminbomber i livet:

• Verdighet.
• Handlingsrom i eget liv. Og:
• Å ha en flokk du bryr deg om, og tar vare på.»

Vitaminer gir overskudd i livet, og jeg er overbevist om Fugellis tre vitaminbomber gjør akkurat det. Hver av dem fortjener en refleksjon, men jeg lar de to første ligge i denne omgang og konsentrerer meg om «Å ha en flokk du bryr deg om, og tar vare på».

Når jeg velger det siste vitaminet, er det fordi jeg har fokus på bindeordet «og». Jeg velger bevisst det norske navnet på ordklassen fordi jeg alltid står i en sammenheng. Det vil alltid være noe eller noen jeg «og’er» meg med og dermed «binder» meg til. Jeg berørte dette da jeg skrev om pronomen for noen uker siden (1).
 
Kanskje Fugelli hadde en annen klok herre i tankene da han presenterte sitt tredje vitamin?

Ta vare på dere selv og på hele den flokken som Den hellige ånd har satt dere til å være tilsynsmenn for! Vær hyrder for Guds menighet, som han vant ved sitt eget blod.
Apg 20:28

Det er Paulus som kommer med denne viktige oppfordringen. Jeg og flokken, flokken og jeg. Mens «men» forteller om en motsetning – jfr. gårsdagens refleksjon, er «og» en sideordnet konjunksjon. Det betyr et gjensidig bytteforhold. Jeg og flokken trenger hverandre, derfor må vi ta vare på hverandre, bære byrdene for hverandre og på den måten oppfylle Kristi lov (2). Det er Paulus som har sagt det også, og han fortsetter:

Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter.
Rom 12:15

For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg.
1 Kor 12:26 

Akkurat det har jeg nylig hatt en 'knesettende' erfaring med!
Paulus hadde forstått hvor viktig enkeltmennesket er for flokken og flokken er for enkeltmennesket. Å oppdage det er å oppdage en «vitaminbombe»!

Dagens ‘manna’:

Ta vare på deg selv og på flokken

-----------------------------------------------
(1) Et personlig innlegg om noe helt personlig
(2) Gal 6:2 
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Et «men» som gir håp

Det var tidlig på 70-tallet. Jesus-bevegelsen hadde kule pins som viste «One Way Jesus» og jeg gikk med slike merker og likte dem. Frelsesarmeen hadde et års-motto og lagde også en pin. Den var ikke fancy, men den viste igjen og den åpnet for mange samtaler. Jeg likte å gå med det enkle budskapet «- men Gud kan». Det gir håp for meg selv, og det gir håp for verden.

«Men» er en konjunksjon som også kalles sideordningsord eller bindeord. Det er en begrenset gruppe på kun fem ord, men de er viktige. Og akkurat det setningsleddet «men de er viktige» viser veldig tydelig hva «men» er. Vi bruker «men» når vi skal vise en motsetning. 

Bibelen begynner med en skapelsesberetning. Der tegnes det et dystert og ganske håpløst bilde. Men så kommer det et «men»: 

Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannet.(1)
1 Mos 1:2

Motsetningen til øde, tomhet, mørke og havdyp(2), er Guds Ånd. Ånden står altså for skapelse, fylde, lys og liv. Det står ikke direkte, men troens grammatikk i form av en konjunksjon gjør det klart allerede i Bibelens 2. vers. I motsetning til kaos, er det godt at det finnes et «men»: Det førte til et fullkomment kosmos. Det varte dessverre ikke lenge før det ble kaos i kosmos på grunn av menneskets opprør mot Gud. Heldigvis sørget Gud for et nytt «men»:

«Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn…»
Gal 4:4

De onde kreftene ville også Guds Sønn til livs, men også det ble vendt til det gode. På Patmos vitner han for Johannes gjennom et syn:

Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket.
Åp 1:18

Når Gud sier «men», er det viktig å lytte!(3)

Dagens ‘manna’:

- men Gud kan!

---------------------------------
(1) NB 1978/85 oversettelsen. 2011 bruker konjunksjonen «og». På hebraisk knyttes konjunksjonen til substantivet og jeg ser at det er vav som knyttes til ruwach (ånd) (רוּחַ), men jeg har minimalt med kjennskap til hebraisk og det holder ikke til å trekke en konklusjon. Men den greske oversettelsen av GT, septuaginta, bruker konjunksjonen kaí (καί) som ofte oversettes 'og', men den kan også oversettes med 'men', 'også' osv. – jeg foretrekker kontrasten som ligger i 'men' i skapelsesberetningen.
(2) NB I Bibelen symboliserer havdypet død – se f. eks. Åp 21:1
(3) NB Det er flere eksempler fra Bibelen hvor Gud lager en kontrast til oppmuntringer med et «men». Det kommer tydelig fram i brevene til de syv menighetene i Åpenbaringsboken: "Men dette har jeg imot deg" - Åp 2:4
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"