Finnes det «hvite» løgner?

Ja, i hvert fall er det noen løgner som defineres som uskyldige bevisste utsagn som ikke har til hensikt å skade andre. Men at løgner kan være «uskyldige», gjør dem ikke til sannhet. 

Det er f. eks. relativt uskyldig å svelge noen munnfuller vann når jeg tar et bad i sjøen, men at det er uskyldig gjør ikke havvann til drikkevann. Jeg vet også det ikke kan komme saltvann fra en drikke-kilde med ferskvann, med mindre det er blitt tilsatt salt, og da er det ikke lenger ferskvann. Blir det etterhvert for mange munnfuller saltvann, vil jeg ta skade av det. 
Det er egentlig logikk for «burhøns», men nyttig å bli minnet om:

Jeg skriver ikke til dere fordi dere ikke kjenner sannheten, men fordi dere kjenner den og vet at ingen løgn kommer fra sannheten.
1 Joh 2:21

Verden preges av at sannheten fordreies. Selv om jeg kjenner sannheten, lever jeg i verden. Jeg påvirkes av verden, derfor påvirkes jeg også av løgn. Det kan godt være at løgnen er «uskyldig», men det som ikke er sannhet, bryter ned. Derfor er det viktig at jeg stiller spørsmålet: Bygger det jeg hører, eller ser, opp om sannheten? 

For å kunne vurdere det, må jeg gå til sannheten for sjekke. Det er en daglig øvelse. Det kan sammenliknes med å sjekke kompasset eller GPSen når jeg ferdes i ukjent terreng.

Dagens ‘manna’:

Jesus er sannheten. Bibelen min GPS (1).

------------------------------------
(1) Gud Proklamerte Sannhet
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’