Hvorfor trenger jeg å høre sannheten

…dersom jeg kjenner den?

Spørsmålet kommer som en naturlig respons til dagens vers:

Jeg skriver ikke til dere fordi dere ikke kjenner sannheten, men fordi dere kjenner den og vet at ingen løgn kommer fra sannheten.
1 Joh 2:21

I Chisinau hvor vi bor, har Frelsesarmeen fire korps. Vi som jobber på hovedkvarteret har «spredd oss» på alle fire. Når vi ikke er på reise slik som denne helgen, er vi alltid i Sentralkorpset. Lokalitetene er kummerlige og kalde, men menigheten oser av varme – og forkynnelsen er bibelfokusert, aktuell og formidler sannheten.

Det er godt å bli minnet om sannheten, ikke fordi jeg ikke kjenner den, men fordi sannheten hele tiden står under angrep. Den onde (løgnens far) vil hele tiden stille spørsmål ved sannheten. Han motsier den ikke, men sår tvil om den. Alle opplever det. Til og med Johannes døperen begynte å lure: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» (1) Jeg har en mistanke om hva som var kilden til den tanken.

Derfor trengte han bekreftelse for sin tro. Derfor trenger jeg at noen deler sin tro på sannheten med meg. Derfor deler jeg min tro, ikke fordi du ikke kjenner den, men fordi den bombarderes med løgn. Slik har det alltid vært, men jeg har ikke opplevd så mye fordreining av sannhet som det jeg er vitne til i verden i dag.(2)

Dagens ‘manna’:

Alt som er sant … legg vinn på det! (3)

----------------------------------
(1) Matt 11:3

(2) i dag befinner jeg meg i Ukraina, et splittet land. Løgn og splittelse har samme rot. 1,3 millioner mennesker er på flukt i sitt eget land. FA forsøker å hjelpe. I morgen kommer jeg til å tale til flere av dem på møtet i Dnipropetrovsk.

(3) Fil 4:8
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’