Dersom tekstene som har stått i fokus den siste uka blir tatt på alvor tror jeg ikke noen kan unngå følelsen av ubehag. Det som er bra med å forplikte seg på å kommentere dagens bibelord er at jeg tvinges til å tenke på dem enda en gang. Her er noen av utfordringene: Vi er borgere i et land som er i krig. Den legitimeres med at det er en ”krig mot terror”. Akkurat nå er det mange kritiske røster, men jeg er redd det er fordi kampene hardner til, norske soldater blir drept og fordi det er svinnende optimisme med hensyn til krigens utfall. Men finnes det alternativer til nedrustning og pasifisme i lys av dagens tekst?
…hva med trekkspillende sigøynere langs veien?
…hva med å bo i verdens rikeste land med ”trygge” pensjons- og sikringsfond mens millioner av mennesker i dette øyeblikk lurer på hvordan de i dag skal få mat på ”bordet”?
... lista kunne fortsatt i det "uendelige". Jesus beskriver det ”fullkomne”*, og vi kan prøve å argumentere med
- at det er to ”regimenter”,
- at vi bare forstår ”stykkevis”,
- at vi er underlagt ”forgjengelighet”,
- at vi må forholde oss til den herværende verden selv om vi ikke er ”av den”,
- at tekstene må forstås billedlig fordi Jesus umulig bokstavelig kan mene at et menneske skal rive ut øyet når det blir fristet ** osv.
Men de ”ubehagelige” tekstene står der som en påminnelse, og jeg må på en eller annen måte forholde meg til dem:
- Dere har hørt det er sagt: ' Øye for øye og tann for tann.' Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Om noen tvinger deg til å følge med én mil, så gå to med ham. Gi til den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg.
Matt 5:38–42
** Matt 5:29
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar