Bruce the Almighty

Lørdag kveld hygget jeg meg med gjensynet av filmen ”Bruce the Almighty”. Det er drøye seks år siden jeg så den sist. Jeg lo den gang, og jeg lo for to dager siden. En genial film med masse god forkynnelse som berører sensitive tema som den frie vilje, bønnesvar og menneskenes forestilling om å vite bedre enn Vårherre.

Som mennesker flest mener Bruce at han har rett til å kreve noe av Gud, og det har nok hendt mer enn en gang at jeg i min enfoldighet har tenkt at ”det skylder du meg, Herre!”
Samtidig er jeg så pass nøktern at når totalregnskapet gjøres opp er jeg fullstendig klar over hvem som har utestående fordringer hos hvem. Da, som alltid, er det godt å hvile i nåden.

Kanskje det var totalregnskapet Akas hadde i tankene da han avslo Guds tilbud om å få kreve seg et tegn:

«Jeg vil ikke kreve noe og ikke sette Herren på prøve.»
Jes 7:10–14

Jeg tror Gud liker en slik innstilling. Noe som også kommer fram i filmen der Bruce ikke lenger krever til seg selv, men ber for andres lykke.
Gud er raus: Akas fikk likevel løfte om et tegn, - og Bruce fant lykken i det han holdt på med før Gud tok ham i skole.

Gud, hjelp meg til å være våken for underet i hverdagen min i dag!”