Det handler frukt som gir liv

For tre uker siden skrev jeg at hellighetens frukt handler om reproduksjon, og ikke lenge etter skrev jeg om drømmen om overflod av frukt. Begge deler peker fram mot det den fantastiske muligheten og kvaliteten som Salomo beskriver:

Den rettferdiges frukt er et livets tre
Ordsp 11:30

Livets tre er synonymt med evig liv (1). Frukten av et liv i et intimt fellesskap med Den hellige ånd, er å formidle evig liv til andre. Da begynner vi virkelig å snakke om å bære frukt som svarer til omvendelsen! (2)

Jeg har møtt mennesker som er som et «livets tre» i verden. For en drøy uke siden fikk jeg være med på begravelsen til Pavel Ivanovitch Bukalov (bildet). Han var et slikt tre. I den store forsamlingen på 2-300 mennesker, var det veldig mange som var en direkte frukt av Pavels nød for menneskers frelse. I tillegg kjenner jeg mange som i dag er spredd over hele verden som han også fikk lede til evig liv og som ser på ham som sin åndelige far. 

Mer enn noen gang trenger verden mennesker hvis frukt er et livets tre.

Dagens ‘manna’:

Den rettferdiges frukt er et livets tre

--------------------------------------
(1) 1 Mos 3:24
(2) Matt 3:8

Det handler om å være det han er

Det er interessant at Jesus midt i undervisningen om vintreet kommer med en erklæring. Han vil ikke lenger kalle disiplene for tjenere, men for venner (1). Det er et resultat av den guddommelige kjærligheten, og om den sier Jesus: «Bli i min kjærlighet!» (2)

Der ligger også roten til den femte egenskapen ved Åndens frukt:

Vennlighet (3)

De som kjenner meg godt vet at jeg sterkt misliker vennlighet som ikke er «ekte». Særlig opplever jeg det i situasjoner hvor jeg er potensiell «kunde». Selgere kan være ekstremt «vennlige», og det er sikkert helt etter boka, men det er en metode som ikke biter på meg.

Da Jesus snakket om fred sa han: «Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir» (4) Jeg tror at det samme kunne vært sagt om alle de andre egenskapene ved Åndens frukt: «Min vennlighet gir jeg dere, ikke den vennlighet som verden gir!». Den vennlighet det er snakk om, kommer innenfra.

Vi merker det når vi kommer inn i en menighet. De fleste har i dag møteverter (velkomstsersjanter) som skal ta imot folk på en god måte. Du merker godt når vennligheten kommer innenfra, fra den samme kilden som all frukt.

Etter at Paulus hadde oppfordret filipperne til alltid å glede seg i Herren, fortsatte han:

La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær.
Fil 4:5

For når frukten merkes, er Herren nær! 

Dagens ‘manna’:

Åndens frukt bringer Jesus nær. 

----------------------------------------
(1) Joh 15:15
(2) Joh 15:9b
(3) Åndens frukt er … vennlighet – Gal 5:22
(4) Joh 14:27

Det handler om frukt som gir styrke

Det er snart 40 år siden jeg første gang tok avskjed med Frelsestemplet i Bergen. I nesten ett år hadde jeg vært assistent der, og det var min første ordre etter at jeg ble utnevnt til offiser.

En av de godt voksne soldatene, Bjarne Kongevoll, kom bort til meg etter farvelmøtet og sa: 
«Du er sterk du, Jostein!». 
Jeg stusset litt, og spurte: «Hvorfor sier du det?»
«Fordi du er glad!» svarte Bjarne, 
«I Bibelen står det at ‘gleden i Herren er deres styrke’ (1) – la ingenting ta fra deg gleden i Herren!»

Jeg ser ikke bort fra at Bjarne hadde gjort en korrekt observasjon, og at gleden var den egenskapen ved Åndens frukt som preget meg mest da jeg var ung. Jeg kan i hvertfall bekrefte at det var andre egenskaper som var mer eller mindre fraværende. Men Bjarne hadde en gave når det gjaldt å oppmuntre. Jeg visste at han levde nær Herren, og jeg kjente gleden i Herren. 
 
Kjærligheten er en veldig sterk kraft, men den bærer på en måte hele styrke-registeret i seg. Jeg kan for eksempel ikke elske uten også å bli sårbar. Guds egen kjærlighet er et bevis på det. 

Gleden, som er den andre i rekken av egenskaper ved Åndens frukt (2), er tydelig en styrkende egenskap. De første kristne opplevde at gleden styrket dem i motgang og forfølgelse:

De forlot Rådet og gledet seg over at de var funnet verdige til å bli vanæret for Navnets skyld.
Apg 5:41

Jeg tror også at Paulus opplevde styrken i gleden. Selv opplevde han stadig forfølgelse, fengsling og pisking før det jordiske punktum ble satt med martyrdøden, men han velger å gjenta gledesoppfordringen for å understreke hvor viktig den er:

Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere!
Fil 4:4

Jeg kjenner meg ikke igjen i det karikerte triste bildet som ofte tegnes av kristne. Min erfaring fra oppveksten og som troende voksen er tvert imot at gleden et sterkt tilstede.  Samtidig har jeg besøkt fellesskap av troende, hvor det har vært lite rom for glede og gledesuttrykk. Da må jeg kjenne etter om det er det er religion eller liv jeg er vitne til. Gleden hører utvilsomt med til livet i Kristus, livet i vintreet. Så da er vel konklusjonen at fravær av glede, er fravær av Jesus.

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om styrken i gleden i Herren.

---------------------------------------
* En ung glad mann  - intervjuet i Vårt Land 10. mai 1976
(1) Neh 8:10
(2) Åndens frukt er … glede – Gal 5:22

Det handler om holdbarhet

Før jeg begynner å se nærmere på de forskjellige kvalitetene ved Åndens frukt, er det godt å vite noe om holdbarheten. Igjen, er Jesus veldig klar:

Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn.
John 15:16 (1)

Åndens frukt varer. Det er i strid med frukten av denne verden - enten vi tenker konkret eller abstrakt. Alt som hører til Gudsrike er varig, faktisk evigvarende.

Verset, som bekrefter holdbarheten, sier også tydelig at dersom jeg ønsker å være en disippel, er jeg satt til å gå ut og bære frukt i verden. Som tidligere beskrevet er den frukten ikke mitt produktet, men bare mulig ved å bli i ham, i vintreet. Det er en frukt av hans liv, ikke av mitt. Frukten av hans liv er evig, frukten av livet mitt er midlertidig.

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om frukt varer!

-------------------------------------------------
(1) Flere refleksjoner over samme vers:

• Kan jeg velge status?
• Litt av en prinsesse
• Utvelgelsens velsignelse og forbannelse
• 'Da skal' - enda en tråd i veven

Det handler om et absolutt vilkår

Når temaet er hellighet og frukt, er det greit å kunne slå fast hva som er absolutt. Det er fullstendig logisk, og til og med et barn lærer fort at en blomst som er plukket eller en gren 
som er brukket av vil visne og dø:

Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg.
Joh 15:4

Jesus snakker om Åndens frukt og den kommer bare som et resultat av det livet som kommer fra vintreet. Bildet er et av de mest krystallklare i Johannes-evangeliet. Det er kan ikke misforstås. Derfor er det heller ingen spor av den typen spørsmål som jeg finner i de andre fortellingene og dialogene. Her er det ren undervisning. Det er ikke tvil om hva Jesus mener. Jeg kan ikke bære åndelig frukt av meg selv. 

Hvordan denne enheten skal opprettholdes ble det gitt et hint om i vers 3. Det handler om ordet. Det å bli i Ordet som er synonymt med å bli i ham som også er det sanne vintreet. Der vil jeg være, for i det ordet er det liv. Et liv som alltid er like friskt.

Vi synger ofte salmen «Å, bli hos meg». Jeg tror Vårherre synger den samme sangen – til meg, til oss!
Dagens ‘manna’:

Det handler om å bli på vintreet (1)

-----------------------------------
(1) Igjen er det fristende å referere til en strofe fra H A Tandberg:
Jeg, slik som vintreets grener, har kun i stammen mitt liv
Fra sangen «Jesus har bedt oss å komme» FAs sangbok 2010 #340 
Refleksjonen "Det handler om små glimt" refererer til andre strofer fra samme sang.

Det handler om renselse

Til sammen har Magna og jeg snart bodd 4,5 år i vinlandet Moldova. Dermed burde jeg sikkert ha tilegnet meg mer kunnskap om vedlikehold av vinrankene, men det blir med avstandsbeundring av de vakre åkrene med druer av forskjellige arter. Jeg har tidligere nevnt sammenhengen mellom Ånd og vin (1), og mellom hellighet og renselse (2) som var hovedfokuset for William Booth (3).

Selv om jeg ikke har innsikt fra vinmarkene, forstår jeg godt hva Jesus mener med at grenene er «rene» når de blir en del av stammen eller roten:

Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. Joh 15:3

Det er med andre ord ikke noe i veien med utgangspunktet, men det er det greinene blir preget av underveis som er utfordringen. Det er her det å ha «del med ham» er viktig. Når jeg har «del med ham» blir det veldig raskt klart hva det er som preger meg som ikke er en del av ham. Da er det bare å slippe vinbonden til. 

Jeg har alltid sett en tydelig sammenheng mellom fortellingen om vintreet og rensingen av friske greiner og fotvaskingen og Jesu diskusjon med Peter (4). Jeg må ha «del med Jesus» for at livet mitt skal bære mer frukt. Selv om jeg er fysisk frisk, trenger jeg fysisk aktivitet for å holde meg frisk. Den fysiske aktiviteten er en form for rensing av kroppen. For å holde meg åndelig frisk, må jeg være åndelig aktiv sammen med Jesus.

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om stadig renselses-aktivitet

--------------------------------------
(1) Se f. eks. Ef 5:18
(2) Se «Det handler om renhet»
(3) Se William Booths bok som pdf: ‘Purity of heart’
(4) Se Joh 13:1-5

Det handler om vinbonden

ENGLISH
Når Jesus henter bilder fra agrar-kulturen i sin samtid, føler jeg meg på "bortebane". Jeg kan ha både hvite, grå, blå og brune fingre, men det nærmeste de kommer grønne, er når jeg en sjelden gang klipper gresset. Alt det andre overlater jeg til spesialisten jeg er gift med. Jeg har ingen problem med å forstå bildet, men jeg er glad jeg slipper å beskjære et tre:

Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. Joh 15:2

Selvfølgelig ser jeg når ei grein er fullstendig vissen og død, men hvordan jeg skal rense ei frisk grein slik at den bærer mer frukt har jeg ikke peiling på. Kanskje det er hele poenget?

I dette bildet er det jeg som er greina. Spesialisten er vinbonden, og Jesus har allerede presentert ham som min Far, vinbonden. Ei grein er ikke i stand til å rense seg selv, spesialisten må slippe til. Mitt bidrag i prosessen er å slippe ham til. Det er mulig at bildet spriker litt dersom jeg sier at ei grein kan stikke seg bort, og forsøke å gjøre seg usynlig for vinbonden, men med litt fantasi flytter jeg meg til en annen 'vingård'. Jeg drar til Edens hage:

De to som var i hagen, hadde ikke akkurat god frukt å vise fram når «vinbonden» kom på inspeksjon: «Og mannen og kvinnen gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen» (1). De «greinene» som skulle ha båret god frukt måtte gjemme seg blant trærne fordi de ikke hadde noe å vise fram, og Gud ropte: 

«Hvor er du?»

Jeg tror tilgjengelighet for Gud er den fremste forutsetningen for økt fruktbarhet i forhold til det oppdraget han har overlatt til oss som tror: å bære frukt som fører hans fortapte barn tilbake til ham. Hellighet handler om at jeg er tilgjengelig for vinbonden. Derfor blir dagens 'manna':

Her er jeg!

-------------------------------
(1) 1 Mos 3:8b

Det handler om reproduksjon

Når jeg nå er i gang med refleksjoner knyttet til hellighet og frukt, dukker minnene fra mitt første møte med Terry Camsey på slutten av 80-tallet opp. Både den gang, og da jeg møtte ham igjen senere som kursholder i Norge, fokuserte han på noe som ble en vekker for meg.
 
Terry Camsey stilte noen enkle spørsmål:

«Hva er hensikten med et vintre?»
Svaret kom raskt fra publikum:
«Å produsere druer!»
Terry fortsatte:
«Hva er hensikten med en drue?»
Her var det mer nøling og flere svaralternativ, men om litt kom det svaret Terry ønsket:
«Å være frø til et nytt tre».

Terry gikk så tilbake til sitt første spørsmål, og konkluderte med at vintreets hensikt er å produsere vintrær. Frukten er en del av strategien.

Jeg tror ikke det er tilfeldig at Jesu siste 'Jeg er'-utsagn var: 

«Jeg er det sanne vintre» Joh 15:1

Den frukten som kommer av at jeg er en gren på dette vintreet, skal føre til reproduksjon. Frukten skal være tiltrekkende (1) slik at frøene blir spredd. Den fysiske og åndelige verden gjenspeiler hverandre. Det må være slik ettersom både det fysiske og åndelige har samme opphav. Det å betrakte dem som to adskilte «verdener» er faktisk vranglære og uforenelig med tanken om inkarnasjonen som Guds hellighets metode (2). 

Frukten av et hellig liv har som hensikt å føre mennesker til Jesus. Fruktens hensikt er å føre til reproduksjon, og da er det godt at vår «Far er vinbonden»!

Dagens ‘manna’:

Hellighetens frukt handler om reproduksjon

------------------------------------------------
(1) Se "Det handler om skjønnhet"
(2) Se "Det handler om sekularisering"

«Ikke noe man valser inn og ut av»

Overskriften passer godt over et innlegg om viktige avgjørelser i livet. Det kunne for eksempel handle om ekteskap, foreldreansvar, medborgerskap, menighetstilhørighet osv. – alt sammen viktige ting å ta vare på, men i dag handler det om det aller viktigste.

De første 24 årene av kristenlivet mitt var fylt av mange flotte åndelige opplevelser. Jeg har tidligere ramset opp flere møter med Herren som har vært med å gi retning i livet mitt, men jeg levde likevel i en form for «misforståelse». Opplevelsene var gjerne knyttet til spesielle arrangementer med fokus på fornyelse og dypere liv. Du kan gjerne kalle det «åndelig påfyll», og det er ikke noe galt i det - snarere tvert imot. Disiplene ble også fylt av Den hellige ånd gjentatte ganger. 

Min misforståelse var at Guds nærvær var noe jeg søkte inn i ble fylt, og så ble det svakere og svakere inntil jeg fikk påfyll neste gang. Jeg hadde et sterkt møte med Den hellige ånd i 1994. Det som forundret meg, var at nærværet ikke forsvant. Jeg gjorde etter hvert den fantastiske oppdagelsen av Guds nærvær er ikke noe jeg valser inn og ut av. Det er noe jeg kan leve i 24/7 – resten av livet her på jorden. Jeg tror det er det Jesus oppfordrer til i dagens vers:

Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet!
Joh 15:9

Gud er kjærlighet. Hans nærvær er kjærlighet. Det er ikke noe jeg valser inn og ut av. Fortsatt kan jeg oppleve å bli fylt pånytt av Guds kraft, men nærværet og kjærligheten er der hele tiden. Det finnes ikke noe «magisk oppskrift». Det er et daglig valg:

Dagens ‘manna’:

Jeg blir i hans kjærlighet!

--------------------------------
* Til illustrasjonsbildet: Jeg har ikke lest saken, og for det jeg vet, kan det være VG som spissformulerer for å få flere lesere. Sånn sett sammenfaller det sikkert med motivet jeg har når jeg leter etter en illustrasjoner. Jeg kjenner ikke damen på bildet, men ønsker henne alt godt. Illustrasjonsjakten min er på en måte blitt en artig, men hyggelig hobby knyttet til bloggingen.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Enda en tydelig kobling

I går skrev jeg at bibel og bønn var to viktige faktorer i troslivet mitt. I dag dukker det opp to til:

For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler.
Joh 15:8

Det er mange år siden jeg første gang hørte Heidi Baker tale. Foruten hennes sterke vitnesbyrd, var det lengselen om stadig å bære fram «fersk frukt» for Far som jeg kjente, og stadig kjenner meg igjen i. Tanken slår meg at jeg i beste fall har en inntørket rosin å komme med, mens han fortjener ære ved at jeg kommer til ham med favnen full av fersk frukt – eller vindruer som er frukten i denne fortellingen.
 
Da Jeremia profeterte om Ånden som skulle øses ut, skrev han: «Da skal ørkenen bli til en frukthage, og en frukthage skal regnes som skog.» (Jer 32:15b) Det burde vært slik at det alltid bugnet av frukt til glede for Skaperen – for han fryder seg når han ser overflod av alt som er godt. Men frukten er også til glede for menneskene rundt oss, og det er her det er en tydelig kobling til disippelskapet.

Jeg liker at Jesus bruker «blir» mine disipler. Verbet «å bli» viser at det er en pågående prosess. Disippelskap er en livslang læringsprosess. Det samme gjelder det å bære frukt. Dessverre kan mangel på frukt fort føre til «religiøs oppfinnsomhet» - det vil si at jeg forsøker å skape noe som likner. Det kan bli pen kunst av sånt. Stilleben kalles det på fagspråket, og da er maleriet gjerne et lekkert fruktfat. 

Men selv om det er aldri så flott, kan et maleri eller et bilde aldri erstatte «the real thing» = liv. Fruktbæring og disippelskap handler om liv som springer ut fra enhet med Den hellige ånd. Alt annet blir religion.

Dagens ‘manna’:

Frukt handler om liv.

------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

«Hvis» - en tydelig kobling

Det er flere viktige faktorer i mitt trosliv. Bibel og bønn er to av dem. Da er det interessant at det er en tydelig kobling mellom dem. Dagens vers viser en slik kobling:

Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det.
Joh 15:7

«Be om hva dere vil, og dere skal få det» - er et veldig sterkt løfte. Mange har bedt om det de ville, uten å få det de ville, og noen får da problemer med troen. Utfordringen er at det er fort gjort å hoppe over første del av verset. Bønn og bønnesvar er knyttet til gjennomgangstemaet i dette kapittelet: «Hvis dere blir meg og mine ord blir i dere». 

Det går litt lenger enn vers 4 som starter slik: «Bli i meg, så blir jeg i dere». Verset slår fast at dersom jeg er i Jesus, er han i meg*. Det er tydeligvis ikke samme automatikk at hans ord er i meg. Hans ord er alt det han står for. Det åpenbarer hans vilje. Dersom hans ord «blir i meg», betyr det at jeg også blir preget av det Jesu verdier og Guds vilje. Det er utgangspunktet for dette løftet. 

En person som er preget av Guds ord og hans vilje, kommer ikke til å be en bønn som går imot Guds vilje. Ordet underviser meg også om bønn, om de forskjellige aspektene ved bønn, om hvordan jeg skal be, om bønnekamp og om den nerven bønn er i relasjonen mellom Gud og mennesket. Det er derfor det er godt at Jesus underviste om denne viktige og tydelige koblingen. Det er greit å sjekke at alt er på plass!

Dagens ‘manna’:

Å be «ordet» blir aldri feil!

--------------------------------
* Se: «Det jeg ikke behøver å tenke på»
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Det kan ikke uttrykkes klarere

Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.
Joh 15:5

Dersom jeg ønsker å se Åndens frukt i mitt liv finnes det bare ett alternativ. Jeg kan ikke gjøre noe uten Ham. En så klar tekst trenger ikke flere ord fra meg.*

Dagens ‘manna’:

For uten meg kan dere ingen ting gjøre!

----------------------
* men denne refleksjonen har litt flere ord: «Batteri medfølger ikke»
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

...mer av det je heller itte kæin

Jeg lover at jeg ikke skal misbruke Prøysens sang flere ganger - men siden jeg bekjente min mangel på kunnskap og ferdigheter innen stell av frukttrær for noen dager siden, avslører dagens vers mer av det jeg ikke kan. Trøsten må være at det er heller ingen andre som kan – ikke engang lillebror*, selv om ingen i Guds rike er større enn minstemann:

Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg.
Joh 15:4b

Jeg kan ikke bære frukt av meg selv. Den frukten Jesus snakker om er Åndens frukt og den kommer bare som et resultat av det livet som kommer fra vintreet. Bildet er et av de mest krystallklare i Johannes-evangeliet. Det er kan ikke misforstås. Derfor er det heller ingen spor av den typen spørsmål som jeg finner i de andre fortellingene og dialogene. Her er det ren undervisning. Det er ikke tvil om hva Jesus mener. Hvordan denne enheten skal opprettholdes ble det gitt et hint om i vers 3. Det handler om ordet. Det å bli i Ordet eller ordet er synonymt med å bli i vintreet. Der vil jeg være, for i det ordet er det liv. Et liv som alltid er like friskt.

Dagens ‘manna’:

Jeg, slik som vintreets grener, har kun i stammen mitt liv**

----------------------------------

* Obs der kom enda en Prøysen assosiasjon – Lillebrors vise

** fra H. A. Tandbergs sang: «Jesus har bedt oss å komme»

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Rensing av «greiner»

Hvordan renses greinene på et vintre?

Jeg burde hatt litt kjennskap til det etter tre år i vinlandet Moldova, men det var så mye som skulle læres, at den kunnskapen dessverre ikke ble prioritert. Det er egentlig litt dumt, for jeg tror at det kunne gitt meg en ny innsikt i møte med bibelteksten. 

Jeg var nylig på «Livsdesign» hvor Marit Løvdahl og Ida Karin Eide presenterte teksten om leiren i pottemakerens hånd på en veldig levende måte. Marit hadde tilbrakt en dag i et pottemakerverksted for å få større innsikt, og delte med seg nye oppdagelser som gjorde teksten enda mer spennende. Hun fortalte blant annet at til og med den brente leiren som ble mislykket, ble brukt på nytt etter at den ble knust. Når den knuste leiren blir blandet i fersk leire, blir det nye karet sterkere. Jeg skulle gjerne hatt liknende kunnskap om pleiing av vintrær.

Selv om jeg ikke har innsikt fra vinmarkene, er Jesus tydelig på at grenene er «rene» når de blir en del av stammen eller roten:

Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere.
Joh 15:3

Det er med andre ord ikke noe i veien med utgangspunktet, men det er det greinene blir preget av underveis som er utfordringen. Det er her det å ha «del med ham» er viktig. Når jeg har «del med ham» blir det veldig raskt klart hva det er som preger meg som ikke er en del av ham. Da er det bare å slippe vinbonden til. Jeg har alltid sett en tydelig sammenheng mellom fortellingen om vintreet og rensingen av friske greiner og fotvaskingen og Jesu diskusjon med Peter*. Jeg må ha «del med Jesus» for at livet mitt skal bære mer frukt. Selv om jeg er fysisk frisk, trenger jeg fysisk aktivitet for å holde meg frisk. Den fysiske aktiviteten er en form for rensing av kroppen.

Dagens ‘manna’:

Jeg trenger hjelp til å bære mer frukt

----------------------------------
* Se «Konkret eller abstrakt»

…og så kjem det je itte kæin

I dag har jeg lånt en linje fra Alf Prøysens «Tango for to». Når Bibelen kommer med bilder fra samtidens agrar-kultur, kjem det je itte kæin. Jeg kan ha både hvite, grå, blå og brune fingre, men det nærmeste de kommer grønne, er når jeg en sjelden gang klipper gresset. Alt det andre overlater jeg til spesialisten jeg er gift med. Jeg har ingen problem med å forstå bildet, men jeg er glad jeg slipper å beskjære et tre:

Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer.
Joh 15:2

Selvfølgelig ser jeg når ei grein er fullstendig vissen og død, men hvordan jeg skal rense ei frisk grein slik at den bærer mer frukt har jeg ikke peiling på. Kanskje det er hele poenget?

I dette bildet er det jeg som er greina. Spesialisten er vinbonden, og Jesus har allerede presentert ham som han Far sjøl. Ei grein er ikke i stand til å rense seg selv, spesialisten må slippe til. Det er mulig at bildet spriker litt dersom jeg sier at ei grein kan stikke seg bort, og forsøke å gjøre seg usynlig for vinbonden. Tanken på en annen vingård, Eden, vaker i bakgrunnen. De to som var i hagen, hadde ikke akkurat god frukt å vise fram når «vinbonden» kom på inspeksjon: Og mannen og kvinnen gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen. De «greinene» som skulle ha båret god frukt måtte gjemme seg blant trærne fordi de ikke hadde noe å vise fram, og Gud ropte «Hvor er du?».

Jeg tror tilgjengelighet for Gud er den fremste forutsetningen for økt fruktbarhet i forhold til det oppdraget han har overlatt de troende. Og er jeg tilgjengelig for Gud, tar vinbonden seg av den nødvendige rensingen.

Dagens ‘manna’:

Her er jeg!

---------------------------
* Flere ganger i løpet av feriene pleier Magna og jeg å gå over Eikåsen i Kroken. Der passerer vi blant annet det lille småbruket Eikeland som sikkert har stått ubebodd i 30 år. Det er en idyllisk plass hvor vi gjerne tar en liten pause. Det er ett epletre på tomta som ikke har fått stell siden det bodde folk der. Bildet er tatt det siste året det var mulig å finne noen epler på treet. Bildet under viser treet (til venstre) fem år senere. Nå er nesten hele treet dødt. Ingen har stelt det.

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Et viktig innskudd eller «innpodning»?

Jeg har gjentatte ganger skrevet om den tydelige regien i Johannes-evangeliets oppbygningen. Han har valgt ut det han vil ha med, og satt det sammen slik at kontraster kommer fram og på den måten gjør at den dypere meningen i det som blir sagt og gjort, kommer tydeligere fram. Man behøver ikke være teolog for å se at avsluttende replikken i kapittel 14:
 «Stå opp, la oss gå herfra», får en helt naturlig fortsettelse med setningen: «Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine.» - men det er starten på kapittel 18!

I mellom disse to setningene finner vi to kapitler med viktig undervisning pluss ett kapittel som er en sammenhengende bønn. Det er mulig å se for seg flere forklaringer, og noen av dem vil bli berørt når jeg sakte beveger meg gjennom de tre kapitlene. I dag gleder jeg meg over at disse tre kapitlene faktisk er med, for de betyr veldig mye for meg i min hverdag:

Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden.
Joh 15:1

Johannes har hele tiden vært tydelig på at disiplene i liten grad forsto det Jesus sa før det «skjedde». Derfor innbilder jeg meg at det ikke er viktig for Johannes å gjengi undervisningen kronologisk – det vil si i den rekkefølgen Jesus formidlet den. Jeg tror at han har vært mer opptatt av «åpenbarings-kronologien» - altså rekkefølgen disiplene selv oppdaget de åndelige sannhetene.

Bildet med vintreet er et veldig sterkt symbol og oppdagelsen av hva det innebærer hviler på at undervisningen i kapittel 14 allerede er grepet. Når vintre-bildet oppdages fullt ut, endres statusen fra tjener til venn. Det handler altså om åndelig intimitet som gir varig frukt. Det handler om reproduksjon. Velkommen til et nytt kapittel!

Dagens ‘manna’:

Vintreet er enda en åpenbaring av Guds navn*

-----------------------------
* Jfr: «Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du ga meg…» (Joh 17:6) «’Jeg er’ det sanne vintre» - dette er det siste av Jesu syv 'Jeg er' utsagn i Johannes-evangeliet.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes