onsdag 18. februar 2015

«Ikke noe man valser inn og ut av»

Overskriften passer godt over et innlegg om viktige avgjørelser i livet. Det kunne for eksempel handle om ekteskap, foreldreansvar, medborgerskap, menighetstilhørighet osv. – alt sammen viktige ting å ta vare på, men i dag handler det om det aller viktigste.

De første 24 årene av kristenlivet mitt var fylt av mange flotte åndelige opplevelser. Jeg har tidligere ramset opp flere møter med Herren som har vært med å gi retning i livet mitt, men jeg levde likevel i en form for «misforståelse». Opplevelsene var gjerne knyttet til spesielle arrangementer med fokus på fornyelse og dypere liv. Du kan gjerne kalle det «åndelig påfyll», og det er ikke noe galt i det - snarere tvert imot. Disiplene ble også fylt av Den hellige ånd gjentatte ganger. 


Min misforståelse var at Guds nærvær var noe jeg søkte inn i ble fylt, og så ble det svakere og svakere inntil jeg fikk påfyll neste gang. Jeg hadde et sterkt møte med Den hellige ånd i 1994. Det som forundret meg, var at nærværet ikke forsvant. Jeg gjorde etter hvert den fantastiske oppdagelsen av Guds nærvær er ikke noe jeg valser inn og ut av. Det er noe jeg kan leve i 24/7 – resten av livet her på jorden. Jeg tror det er det Jesus oppfordrer til i dagens vers:
Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet!
Joh 15:9
Gud er kjærlighet. Hans nærvær er kjærlighet. Det er ikke noe jeg valser inn og ut av. Fortsatt kan jeg oppleve å bli fylt pånytt av Guds kraft, men nærværet og kjærligheten er der hele tiden. Det finnes ikke noe «magisk oppskrift». Det er et daglig valg:

Dagens ‘manna’:
Jeg blir i hans kjærlighet!
--------------------------------
* Til illustrasjonsbildet: Jeg har ikke lest saken, og for det jeg vet, kan det være VG som spissformulerer for å få flere lesere. Sånn sett sammenfaller det sikkert med motivet jeg har når jeg leter etter en illustrasjoner. Jeg kjenner ikke damen på bildet, men ønsker henne alt godt. Illustrasjonsjakten min er på en måte blitt en artig, men hyggelig hobby knyttet til bloggingen.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ingen kommentarer: