...mer av det je heller itte kæin

Jeg lover at jeg ikke skal misbruke Prøysens sang flere ganger - men siden jeg bekjente min mangel på kunnskap og ferdigheter innen stell av frukttrær for noen dager siden, avslører dagens vers mer av det jeg ikke kan. Trøsten må være at det er heller ingen andre som kan – ikke engang lillebror*, selv om ingen i Guds rike er større enn minstemann:

Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg.
Joh 15:4b

Jeg kan ikke bære frukt av meg selv. Den frukten Jesus snakker om er Åndens frukt og den kommer bare som et resultat av det livet som kommer fra vintreet. Bildet er et av de mest krystallklare i Johannes-evangeliet. Det er kan ikke misforstås. Derfor er det heller ingen spor av den typen spørsmål som jeg finner i de andre fortellingene og dialogene. Her er det ren undervisning. Det er ikke tvil om hva Jesus mener. Hvordan denne enheten skal opprettholdes ble det gitt et hint om i vers 3. Det handler om ordet. Det å bli i Ordet eller ordet er synonymt med å bli i vintreet. Der vil jeg være, for i det ordet er det liv. Et liv som alltid er like friskt.

Dagens ‘manna’:

Jeg, slik som vintreets grener, har kun i stammen mitt liv**

----------------------------------

* Obs der kom enda en Prøysen assosiasjon – Lillebrors vise

** fra H. A. Tandbergs sang: «Jesus har bedt oss å komme»

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes