Jeg tror på bønnesvar, men det er ikke «belønning» for et fromt liv, stor tro eller lang tjeneste. Hvorfor er det noen som blir reddet på mirakuløst vis, mens andre mister livet under tragiske omstendigheter? Jeg undrer meg ofte over det. Kanskje det hadde vært lettere å forholde seg til en Gud som kun lider med oss, enn en Gud som både lider med oss, som er allmektig, kan helbrede og også gjør det i vår tid.
Jeg har lyttet til mange vitnesbyrd om Guds nærvær gjennom lidelse, og om hans berøring og direkte inngripen med helbredelse. Og av og til undrer jeg hvem som til slutt sitter igjen med den beste erfaringen?
Jeg ber gjerne om helbredelse for mennesker, og gleder meg med dem når helbredelsen skjer, men det viktigste for meg er at de får en berøring av Guds nærhet. I den berøringen fins det jeg trenger til enhver tid – enten det er legedommen som forløses, eller den like forløsende vissheten om at han har full kontroll samme hva som skjer.
Dagens to vers fra Johannesbrevet kan være problematiske:
Det betyr at Peter skulle oppleve noe annet enn det han ønsket (2).
For Johannes var det en helt klar sammenheng mellom tro og kjærlighet. Begge deler er knyttet til Jesus og hans eksempel, og Jesus hadde sagt: «Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det.» Joh 15:7
Dersom jeg tror Jesus, vil jeg ikke be om noe som ikke er etter hans ord. Derfor er jeg opptatt av å be Guds ord, og da hviler jeg i dette løftet:
(1) Se f. eks. Ord for ord oversettelsen av «Ignatius’ brev til romerne» som jeg gjorde for 25 år siden.
(2) Se: "Går det an å forstå en profeti?"
Denne refleksjonen er en del av ‘1 Johannes dykket’
Jeg har lyttet til mange vitnesbyrd om Guds nærvær gjennom lidelse, og om hans berøring og direkte inngripen med helbredelse. Og av og til undrer jeg hvem som til slutt sitter igjen med den beste erfaringen?
Jeg ber gjerne om helbredelse for mennesker, og gleder meg med dem når helbredelsen skjer, men det viktigste for meg er at de får en berøring av Guds nærhet. I den berøringen fins det jeg trenger til enhver tid – enten det er legedommen som forløses, eller den like forløsende vissheten om at han har full kontroll samme hva som skjer.
Dagens to vers fra Johannesbrevet kan være problematiske:
Og det vi ber om, får vi av ham. For vi holder hans bud og gjør det som er godt i hans øyne. Og dette er hans bud: Vi skal tro på hans Sønn Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik som han bød oss.Dette er skrevet av en som har sett alle sine «med-disipler» lide martyrdøden. Det er ikke sikkert at de ba om å få slippe den (1), men Jesus sa til Peter: «Når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.» Joh 21:18
1 Joh 3:22-23
Det betyr at Peter skulle oppleve noe annet enn det han ønsket (2).
For Johannes var det en helt klar sammenheng mellom tro og kjærlighet. Begge deler er knyttet til Jesus og hans eksempel, og Jesus hadde sagt: «Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det.» Joh 15:7
Dersom jeg tror Jesus, vil jeg ikke be om noe som ikke er etter hans ord. Derfor er jeg opptatt av å be Guds ord, og da hviler jeg i dette løftet:
For lik regn og snø som faller fra himmelen og ikke vender tilbake dit før de har vannet jorden, gjort den fruktbar og fått den til å spire, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise, slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til.Dagens ‘manna’:
Jes 55:10-11
Bønnesvar er vissheten om at regnet vil ha sin virkning!---------------------------------------
(1) Se f. eks. Ord for ord oversettelsen av «Ignatius’ brev til romerne» som jeg gjorde for 25 år siden.
(2) Se: "Går det an å forstå en profeti?"
Denne refleksjonen er en del av ‘1 Johannes dykket’
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar