Den «salige» vissheten

Jeg har lånt overskriften fra den norske oversettelsen av Fanny Crosby’s sang: "Blessed Assurance". Jeg liker teksten på begge språk – den engelske gir også assosiasjoner til forsikringer, og det er dagens vers som gjorde at jeg umiddelbart kjente behov for å synge «Han er min glede, han er min sang!»:

Og dette er hans bud: Vi skal tro på hans Sønn Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik som han bød oss. Den som holder hans bud, blir værende i Gud og Gud i ham. Og at han er i oss, det vet vi fordi han har gitt oss sin Ånd.
1 Joh 3:23-24

Jeg stanset for det første av de to versene i går, men tar det med for å huske hvilke bud det er snakk om. Dette er oppskriften på å bli værende i Gud og på at han blir værende i meg. Kapittelet har i tillegg slått fast at jeg ofte kommer til kort, og at hjertet mitt har en tendens til å dømme meg. Så jeg minner meg selv om at Gud er større enn hjertet, og at jeg får lov til å være i ham på grunn av Jesus. Dermed tror jeg faktisk også! Selvfordømmelsen driver meg tilbake til utgangspunktet, til stedet hvor jeg kan stå oppreist med frimodighet.

Vissheten om at det virkelig er slik bekreftes ved at jeg har fått hans Ånd. Det er den som gir identitet som hans etterfølger. Da blir ikke identiteten knyttet til mine mislykkede forsøk på kristen atferd, men knyttet til det å leve livet i ham med hans Ånd i meg. Den vissheten er det saligste jeg vet. Og tilbake til forsikringstanken: Paulus snakker om Ånden som «pantet på vår arv» Ef 1:14. En samtale med Den hellige ånd er mer forfriskende enn å kikke i forsikringspapirer.

Dagens ‘manna’:

Salige visshet – Jesus er min og jeg er hans.

---------------------------
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’