Kjærligheten er målestokken!

For ei knapp uke siden skrev jeg at «Ordet er termometeret» og for snart fem år siden stod følgende setning på bloggen min: «Derfor tror jeg at ”korset” for alltid blir testen på troens ekthet» (2). Og i dag påstår jeg altså at kjærlighet er målestokken eller parameteren dersom du foretrekker det ordet. 
Ordet, Korset eller Kjærligheten - må jeg velge?

Nei, de er tre sider av samme sak. 
Korset er symbolet på det ultimate kjærlighetsoffer, og det var Ordet som ble menneske som utførte det offeret. Det er hele logikken bak dagens undervisning fra Johannes’ første brev:

Men Guds kjærlighet er i sannhet blitt fullendt i den som holder hans ord. Slik kan vi vite at vi er i ham.
1 Joh 2:5

Siden Jesus i prinsippet kun har ett bud og det er å elske hverandre slik som han har elsket oss, er det klart at kjærlighetens fullendelse i meg blir det som gjør at jeg kan vite at jeg er i ham (3). Kjærligheten gjør at jeg hater det onde og ondskapen enten den skjer i Paris, Syria, Libanon, Jerusalem, Utøya, Ground Zero eller i sandkassen i en lokal barnehage.

Men!

Dersom jeg tror at alle mennesker kan hevde sin rett til å bli Guds barn ved å ta imot Jesus, er de mine brødre og søstre, og da kan jeg ikke hate dem. Selv ikke om de er fulle av ondskap og utfører onde handlinger.

I går var dagens manna: «Alt handler om å kjenne ham», og når jeg kjenner ham, vet jeg at dagens ‘manna’ ikke er en motsigelse:

Alt handler om kjærlighet

------------------------------
(1) Kjærlighetens sanne mål, er kjærlighet uten mål

(2) Se: Korstesten – innlegget ble skrevet et par år før «Et lite kors på NrK» skapte store bølger.

(3) Når jeg igjen og igjen vitner om at jeg er «i Ham» er ikke det et vitnesbyrd om at hans kjærlighet er fullendt i meg hele tiden. Det hender likevel fra tid til annen at mysteriet skjer. Jeg kjenner at jeg elsker mennesker med en kjærlighet som er langt større enn den jeg kan produsere med egen kraft og empati. Den eneste fornuftige forklaringen finner jeg i Bibelens undervisning om at jeg er i ham og han i meg. Det er hans prestasjon, ikke min. Jeg bare tar imot.

Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’