Sverd fra to verdener

Det er mye «sverd» i Bibelen, sverd som symboliserer denne verdens makt, og sverd som symboliserer Guds rikes kraft. I følge Lukas-fortellingen oppfordret Jesus disiplene til å ta med seg sverd da de dro til Getsemane. 

I min lille verden hører dette hjemme i «skuffen» for det som er vanskelig å forstå. Det var neppe Jesu mening at de skulle forsvare seg. Dersom det var hensikten hadde han neppe slått fast at «to sverd var nok»*. 

Jesus kan ha tatt med sverd som et tegn på opprør mot de ødeleggende kreftene. Hans referanse til profetien om at «Han ble regnet blant lovbrytere» (Jes 53:12) kan underbygge at det er et motiv.

Uansett fanget ikke Peter det poenget:

Simon Peter hadde et sverd. Han trakk det, hogg etter øversteprestens tjener og kuttet det høyre øret av ham. Tjeneren het Malkos. Men Jesus sa til Peter: «Stikk sverdet i sliren!»
Joh 18:10-11a

Kontrasten mellom denne verdens sverd og Guds rikes sverd blir veldig synlig i denne lille hendelsen. Johannes gjør ikke en direkte kobling mellom Jesus som «Ordet», og Guds ord som et sverd slik Paulus gjør når han beskriver Guds fulle rustning og «Åndens sverd, som er Guds ord» (Ef 6:17b). Eller Hebreerforkynneren som sier at «Guds ord er … skarpere enn noe tveegget sverd» (Hebr 4:12a).

Men når Johannes gjengir det han opplevde på Patmos, åpenbarer Jesus seg som en menneskesønn på en mektig måte. Blant annet forteller Johannes at det fra munnen gikk ut et skarpt, tveegget sverd (Jfr Åp 1:16). For Jesus etterfølgere er det Ordets sverd som skal erstatte verdens sverd. For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod. Derfor måtte også øret til Malkos leges.

Dagens ‘manna’:

Jeg har kun ett våpen!

----------------------------------------------------
* Luk 22:38
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes