En leder og en kvinne

I den første utgaven 'Grensebrytende åndelig ledelse' i 2006, hadde jeg ikke inkludert en kvinnelig leder. Det var ikke fordi jeg ikke ville, men fordi antallet kvinner i lederstillinger som blir beskrevet i Bibelen, er relativt begrenset. I tillegg har de kvinnene som faktisk er nevnt, ikke blitt tilgodesett med utdypende biografisk informasjon. Det er likevel viktig å minne om at det er flere kvinner i Bibelen som innehadde roller som tradisjonelt var forbeholdt menn. Et eksempel er Debora. Hun var både en profet og en dommer, som betyr at hun i praksis var Israels leder [1]. Debora-kvadet[2] anses å være blant de eldste skriftlige kildene til Bibelen. Debora ledet så godt at "landet hadde fred førti år"[3].

I Det nye testamente vet vi at kvinner hadde viktige lederroller i den første kirken – de ble også anerkjent av Paulus. For eksempel skrev Paulus dette til kolosserne:

Hils våre søsken i Laodikea, og Nymfa og menigheten som samles i hennes hus.

Kolosserne 4:15

Paulus anbefalte også Føbe, ‘en diakon fra menigheten i Kenkreæ’[4], da han skrev til romerne. Det er heller ingen tvil om at Priskilla og ektemann Akvilas[5] - NB i denne rekkefølgen - hadde en fremtredende rolle i kirken i Korint. Noen teologer mener at Priskilla står bak brevet til hebreerne og at det er en av grunnene til at forfatteren aldri ble navngitt[6]. Det er også på sin plass å minne om at da en av de viktigste hendelsene i frelsesfortellingen, Jesu oppstandelse, skulle kunngjøres, var det kvinnene som ble betrodd oppdraget.

Når jeg i denne utgaven inkluderer Ester, er det av to grunner:

1.  Det er ‘for en tid som denne’

I historien om Ester sier Mordekai til henne: «…hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har fått dronningrang?»[7] Det er viktigere enn noen gang at vi får likestilling mellom kjønnene også når det gjelder tilgang til alle roller i kristne organisasjoner og menigheter. Alt for lenge har kvinner blitt begrenset og underlagt en mannsdominert ledelse av kirkene. Jeg tror at Gud valgte å velsigne Frelsesarmeen fordi alle som mottar kallet har samme rett til å gjøre tjeneste.

Denne oppfatningen er nært knyttet til hva hellighet er. Det finnes ingen hellighet utenfor Kristus. Paulus beskrev vår status i Jesus Kristus på denne måten:

Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.

Galaterne 3:28

Når vi leser Kirkens historie, er en generell observasjon at kvinner ikke har blitt behandlet som likeverdig med menn når det gjelder retten til å stå i en ledende rolle. Jeg er overbevist om at det har vært i djevelens interesse å konservere denne måten å tenke på. Mange kristne menn og forfattere ser at dette er galt[8]. Derfor, ‘for en tid som dette’ vil det være galt å ikke ta med en leder som representerer kvinnene, som i mine øyne utgjør framtidens håp for den kristne kirke. NB – dette må ikke oppfattes som en ansvarsfraskrivelse for menn – Gud trenger alle som er klare ‘for en tid som dette’.

2 Ester hadde mange gode lederkvaliteter

Flere av disse har hun til felles med de andre lederne som har blitt presentert, men her noen til:

1. Ester var godt informert om landets lover 

Er dette en kvalitet i åndelig ledelse?

Jeg er klar til å svare med et veldig tydelig 'ja!' på det spørsmålet. Jesus lærte oss at et av de to største budene i Bibelen er:

 «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.»
Matteus 22:37

 ‘Forstanden’, eller med et annet ord ‘hodet’, skal være inkludert i min kjærlighet til Herren. Derfor trenger en åndelig leder å forstå tiden vi lever i og det inkluderer lovene i de landene vi jobber i. I en av de mange listene over mennesker og ‘våpenføre menn’ i Krønikerbøkene, er det en interessant tilleggsinformasjon om 200 førere fra Jissakars stamme, ifølge Bibelen hadde de ‘innsikt i å tyde tidene, så de visste hva Israel burde gjøre.’[9]

I de siste par årene har vi sett på muligheten for å åpne Frelsesarmeens arbeid i Bulgaria. Selvfølgelig er dette et spørsmål om bønn, men det innebærer også å ‘tyde tiden’ der – og det betyr å følge med på det politiske klimaet og landets lover. Det første skrittet er å søke om en juridisk registrering av Frelsesarmeen i Bulgaria – før vi har startet. Hjerte og hode må gå hånd i hånd.

Esther visste de juridiske begrensninger av sin egen stilling:

«Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at om noen, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre slottsgården uten å være innkalt, så er det bare én lov som gjelder: døden. Bare den som kongen retter gullsepteret sitt mot, får leve. Selv har jeg ikke blitt kalt inn til kongen på tretti dager.»

Ester 4:11

• Tror du det er viktig å kjenne lovene i landet du bor i for å være en effektiv leder?

Selv med en slik innsikt i loven, og risikoen det innebar å gjennomføre en ‘frelsesplan’, tok dronningen følgende beslutning:

2. Ester valgte å stå på sitt folks side 

Selv om hun var dronning var hennes stilling langt fra trygg. Hun visste at hvis hun nærmet seg kongen på vegne av jødene, ville hun bryte loven med henrettelse som en sannsynlig konsekvens. Hun sendte denne meldingen til Mordekai:

«Gå og kall sammen alle jøder som befinner seg i Susa, og hold faste for min skyld. Dere skal ikke spise eller drikke på tre dager, verken om natten eller om dagen. Jeg og tjenestejentene mine vil også faste på samme måte. Så skal jeg gå inn til kongen, selv om det ikke er etter loven. Skal jeg gå til grunne, så går jeg til grunne.»

Ester 4:16

Dette er et godt eksempel på forpliktelse til Guds folk. Det var én mulighet for å redde folket, og den sto og falt med henne. Ester var klar til å forlate komfortsonen selv om hun ville gå til grunne ved å gjøre det. Hun var en risikotaker som de andre grensebrytende åndelige lederne[10].

Gjennom kirkens historie har mange tatt slike sjanser. Noen ganger er de blitt martyrer, andre ganger gikk det godt, slik det gjorde i Esters tilfelle. Major Anne Kristine Herje, tjenestegjorde mange år på Haiti, og Frelsesarmeen beordret henne til å forlate landet i en tid med borgerkrig. Men Anne Kristine var klar til å ‘gå til grunne’ sammen med medlemmene av ‘familien’ på barnehjemmet. Alle ble reddet til slutt. Anne Kristine valgte å bli, hun valgte å stå ved ‘sitt folks’ side også da det stod på som verst[11].

• Hva betyr egenskapen å ‘stå ved folkets side’ for deg?

 3. Ester hadde en god rådgiver

 Mange lederes fall er forårsaket av at de ikke lytter til rådgivere eller mentorer. På grunn av at Ester var foreldreløs, hadde hennes fetter, Mordekai, tatt henne til seg og oppdratt henne som en fosterdatter. Esters fortelling viser tydelig Mordekai en vis mann, og alt tyder på Ester og var i besittelse av en tilsvarende visdom. Den som tar imot råd er vis, og Ester fortsatte å høre på råd også etter at hun ble voksen:

«Hun rettet seg etter det Mordekai sa, slik hun hadde gjort det da han var fosterfar for henne.»

Ester 2:20b

Prinsippet om ikke å gå alene og arbeide alene, er et sterkt og godt bibelsk prinsipp. Da Jesus sendte ut disiplene, var det alltid ‘to og to’ slik at de kunne støtte, rettlede og dele fortrolige tanker med hverandre[12]. De første disiplene fortsatte denne praksisen[13].

Det er selvsagt unntak fra denne ‘regelen’. Filip ser ut til å stått alene i vekkelsen i Samaria, men da nyheten om vekkelsen nådde Jerusalem, kom Peter og Johannes til byen for å hjelpe og støtte[14].

Ester var fysisk skilt fra sin mentor, men også da var det mulig å kommunisere gjennom kurér[15] . Det viser at ‘hvor det er vilje, er det vei’. I vår tid kan vi til og med ha et vidunderlig bønnefellesskap med mentorer og rådgivere via internett.

• Har du en mentor eller rådgiver?

---

[1] Dommerne 4:4

[2] Dommerne 5:1-31

[3] Dommerne 5:31b

[4] Romerne 16:1

[5] Apostelgjerningene 18:18

[6] Fiorenza, Elisabeth Schussler: “In Memory of Her: A Feminist Theological Reconstruction of Christian Origins” Crossroads, New York, 1992

[7] Dommerne 4:14b

[8] Silvoso, Ed: “Women, God’s Secret Weapon” - Baker Pub Group; Revised edition 2001

[9] 1 Krønikerbok 12:32

[10] Se for eksempel: 6.2. Peter tok sjanser

[11] Major Anne Kristine Herje har mottatt: «Grunnleggerens orden» - Frelsesarmeens høyeste utmerkelse.

[12] Se for eksempel Lukas 10:1

[13] Selv da Paulus og Barnabas skilte lag – formet de umiddelbart nye misjonsteam: «Barnabas tok med seg Markus og seilte til Kypros, 40 mens Paulus valgte å ta med Silas og dro av sted … gjennom Syria og Kilikia» - Apostelgjerningene 15:39-40

[14] Apostelgjerningene 8

[15] Dommerne 4:11

For en tid som denne – tanker etter et generalvalg

Under den formelle åpningen av Frelsesarmeens høye råd der de 108 frammøtte delegatene skiftet status til medlemmer, ble vi minnet om hva som er rådets eneste funksjon og oppgave: 

«Dere skal velge en general ‘for en tid som denne’» sa stabssjefen, kommandør Brian Peddle, med referanse til det valget dronning Ester måtte gjøre for sitt folk (1).

Som forberedelse til denne viktige hendelsen hadde jeg blant annet lest John Larssons bok ‘Inside a High Council’ (2). Det er ikke et valg i den forstand at det drives valgkamp – hovedfokuset er å søke Guds ansikt og kjenne Åndens ledelse. Jeg opplevde at dette også er en realitet. Ingen forsøkte å påvirke meg til å støtte et kandidatur. Jeg var overlatt til bønn – også for det jeg mente var viktig for det Gud hadde lagt på mitt hjerte ‘for en tid som denne’.

Selv om det i Frelsesarmeens ordrer og regler fra 1888 står helt klart at ‘både menn og kvinner er kvalifiserte for alle ranger, stillinger og ansvarsområder i Armeen’ (3), har dessverre ikke gifte kvinner hatt de samme muligheter som menn.

Som barn av offiserer visste jeg at min mor hadde lederegenskaper og kvalifikasjoner som var fullt på høyde med min fars. Dette fungerte greit på korps, men da FA hadde behov for min fars kvalifikasjoner utenfor korps, måtte min mor kjempe for å få noe å gjøre. Da jeg selv giftet meg, var jeg klar over at jeg ble velsignet med en kvinne med mange talenter. I alle år har jeg vært redd for at Frelsesarmeen skulle grave dem ned. I løpet av de 42 årene som har gått siden jeg ble offiser, har jeg gang på gang blitt fortvilet over manglende bruk av de ressursene som gifte kvinner har. Det har blitt bedre, men mange steder i verden er det fremdeles langt igjen.

Av den grunn var det et bønneemne for meg at det ved dette høye råd skulle nomineres en gift kvinne som kandidat til general.

Det skjedde – Halleluja, 

og det skjedde mer som var viktig. I 2010 var jeg i Kenya som ansvarlig for et Brengle-institutt. Der møtte jeg en flott offiser og bror i Herren, og jeg tenkte at han var en flott åndelig lederskikkelse, ikke bare for Frelsesarmeen i Afrika, men for hele verden. Han ble også nominert.

Jeg har ved flere anledninger skrevet at Gud valgte å velsigne Frelsesarmeen fordi alle som tar imot Guds kall til frelse, har samme rett til å gjøre tjeneste i Guds rike (4). Det bibelske belegget for dette har jeg blant annet i dette verset:

Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.
Gal 3:28

Jeg tror nominasjonene var en profetisk stadfestelse, og jeg tror at kommandør Brian Peddle er en leder som kan føre dette videre som General. I snart tre år har han vært min linjeleder, han er en tydelig kommunikator og åpen for råd og er bevisst på at uten Gud kan han ingenting gjøre. I tre år har jeg bedt for ham og Rosalie, og det vil ikke bli mindre bønner i tiden som ligger foran. Bønn er en nøkkel til alt vi gjør. Vi bygger Guds rike, ikke vårt eget! 

Må Guds velsignelse og salvelse være over den nye Generalen!

---------------------------------
(1) Est 4:14

(2) Se: Info in English

(3) Se: «Noen av mine beste menn er kvinner» 
(4) Se: «Hvorfor valgte Gud Frelsesarmeen?»