LIK SAMSON MED LOKKENE KLIPPET AV . . .

«Det er denne helligheten – denne læren, opplevelsen og handlingen – som vi salvasjonister(1) må ivareta, hvis ikke forråder vi det vi er blitt betrodd; og dermed mister vår fødselsrett; da slutter vi også å utgjøre en åndelig kraft i verden; vi kommer til å ha navn av å leve, men være døde; vår herlighet vil forsvinne; og vi, lik Samson med lokkene klippet av(2), blir som andre mennesker.» 

Samuel Logan Brengle sitert i Robert Street “Called to be God’s People” IHQ London 1999 s 64

Dette Brengle-sitatet starter jeg ofte med når jeg skal undervise om hellighet. Det er også det første sitatet jeg bruker i boka jeg har skrevet om hellighet 'Våg å være annerledes, vær den du er!'

Når jeg underviser pleier jeg å ta med et bilde av meg selv fra den gang jeg selv hadde fine lokker: 

Og da ser det slik ut: «Jeg kunne aldri stole på mine egne ‘lokker’, så jeg valgte heller et liv på jakt etter hellighet».

Det ligger en enorm frihet i å leve sitt liv i ham som er min Frelser, Frigjører og hans hellighet er min så lenge jeg blir i ham.  

______________________________

(1)  Salvasjonister er mennesker som identifiserer seg med Frelsesarmeens lære og liv.

(2) Du finner historien om Samson i Dommerne kap. 12 til 16.

PUBLISERT PÅ FACEBOOK 

En leder og en kvinne

I den første utgaven 'Grensebrytende åndelig ledelse' i 2006, hadde jeg ikke inkludert en kvinnelig leder. Det var ikke fordi jeg ikke ville, men fordi antallet kvinner i lederstillinger som blir beskrevet i Bibelen, er relativt begrenset. I tillegg har de kvinnene som faktisk er nevnt, ikke blitt tilgodesett med utdypende biografisk informasjon. Det er likevel viktig å minne om at det er flere kvinner i Bibelen som innehadde roller som tradisjonelt var forbeholdt menn. Et eksempel er Debora. Hun var både en profet og en dommer, som betyr at hun i praksis var Israels leder [1]. Debora-kvadet[2] anses å være blant de eldste skriftlige kildene til Bibelen. Debora ledet så godt at "landet hadde fred førti år"[3].

I Det nye testamente vet vi at kvinner hadde viktige lederroller i den første kirken – de ble også anerkjent av Paulus. For eksempel skrev Paulus dette til kolosserne:

Hils våre søsken i Laodikea, og Nymfa og menigheten som samles i hennes hus.

Kolosserne 4:15

Paulus anbefalte også Føbe, ‘en diakon fra menigheten i Kenkreæ’[4], da han skrev til romerne. Det er heller ingen tvil om at Priskilla og ektemann Akvilas[5] - NB i denne rekkefølgen - hadde en fremtredende rolle i kirken i Korint. Noen teologer mener at Priskilla står bak brevet til hebreerne og at det er en av grunnene til at forfatteren aldri ble navngitt[6]. Det er også på sin plass å minne om at da en av de viktigste hendelsene i frelsesfortellingen, Jesu oppstandelse, skulle kunngjøres, var det kvinnene som ble betrodd oppdraget.

Når jeg i denne utgaven inkluderer Ester, er det av to grunner:

1.  Det er ‘for en tid som denne’

I historien om Ester sier Mordekai til henne: «…hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har fått dronningrang?»[7] Det er viktigere enn noen gang at vi får likestilling mellom kjønnene også når det gjelder tilgang til alle roller i kristne organisasjoner og menigheter. Alt for lenge har kvinner blitt begrenset og underlagt en mannsdominert ledelse av kirkene. Jeg tror at Gud valgte å velsigne Frelsesarmeen fordi alle som mottar kallet har samme rett til å gjøre tjeneste.

Denne oppfatningen er nært knyttet til hva hellighet er. Det finnes ingen hellighet utenfor Kristus. Paulus beskrev vår status i Jesus Kristus på denne måten:

Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.

Galaterne 3:28

Når vi leser Kirkens historie, er en generell observasjon at kvinner ikke har blitt behandlet som likeverdig med menn når det gjelder retten til å stå i en ledende rolle. Jeg er overbevist om at det har vært i djevelens interesse å konservere denne måten å tenke på. Mange kristne menn og forfattere ser at dette er galt[8]. Derfor, ‘for en tid som dette’ vil det være galt å ikke ta med en leder som representerer kvinnene, som i mine øyne utgjør framtidens håp for den kristne kirke. NB – dette må ikke oppfattes som en ansvarsfraskrivelse for menn – Gud trenger alle som er klare ‘for en tid som dette’.

2 Ester hadde mange gode lederkvaliteter

Flere av disse har hun til felles med de andre lederne som har blitt presentert, men her noen til:

1. Ester var godt informert om landets lover 

Er dette en kvalitet i åndelig ledelse?

Jeg er klar til å svare med et veldig tydelig 'ja!' på det spørsmålet. Jesus lærte oss at et av de to største budene i Bibelen er:

 «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.»
Matteus 22:37

 ‘Forstanden’, eller med et annet ord ‘hodet’, skal være inkludert i min kjærlighet til Herren. Derfor trenger en åndelig leder å forstå tiden vi lever i og det inkluderer lovene i de landene vi jobber i. I en av de mange listene over mennesker og ‘våpenføre menn’ i Krønikerbøkene, er det en interessant tilleggsinformasjon om 200 førere fra Jissakars stamme, ifølge Bibelen hadde de ‘innsikt i å tyde tidene, så de visste hva Israel burde gjøre.’[9]

I de siste par årene har vi sett på muligheten for å åpne Frelsesarmeens arbeid i Bulgaria. Selvfølgelig er dette et spørsmål om bønn, men det innebærer også å ‘tyde tiden’ der – og det betyr å følge med på det politiske klimaet og landets lover. Det første skrittet er å søke om en juridisk registrering av Frelsesarmeen i Bulgaria – før vi har startet. Hjerte og hode må gå hånd i hånd.

Esther visste de juridiske begrensninger av sin egen stilling:

«Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at om noen, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre slottsgården uten å være innkalt, så er det bare én lov som gjelder: døden. Bare den som kongen retter gullsepteret sitt mot, får leve. Selv har jeg ikke blitt kalt inn til kongen på tretti dager.»

Ester 4:11

• Tror du det er viktig å kjenne lovene i landet du bor i for å være en effektiv leder?

Selv med en slik innsikt i loven, og risikoen det innebar å gjennomføre en ‘frelsesplan’, tok dronningen følgende beslutning:

2. Ester valgte å stå på sitt folks side 

Selv om hun var dronning var hennes stilling langt fra trygg. Hun visste at hvis hun nærmet seg kongen på vegne av jødene, ville hun bryte loven med henrettelse som en sannsynlig konsekvens. Hun sendte denne meldingen til Mordekai:

«Gå og kall sammen alle jøder som befinner seg i Susa, og hold faste for min skyld. Dere skal ikke spise eller drikke på tre dager, verken om natten eller om dagen. Jeg og tjenestejentene mine vil også faste på samme måte. Så skal jeg gå inn til kongen, selv om det ikke er etter loven. Skal jeg gå til grunne, så går jeg til grunne.»

Ester 4:16

Dette er et godt eksempel på forpliktelse til Guds folk. Det var én mulighet for å redde folket, og den sto og falt med henne. Ester var klar til å forlate komfortsonen selv om hun ville gå til grunne ved å gjøre det. Hun var en risikotaker som de andre grensebrytende åndelige lederne[10].

Gjennom kirkens historie har mange tatt slike sjanser. Noen ganger er de blitt martyrer, andre ganger gikk det godt, slik det gjorde i Esters tilfelle. Major Anne Kristine Herje, tjenestegjorde mange år på Haiti, og Frelsesarmeen beordret henne til å forlate landet i en tid med borgerkrig. Men Anne Kristine var klar til å ‘gå til grunne’ sammen med medlemmene av ‘familien’ på barnehjemmet. Alle ble reddet til slutt. Anne Kristine valgte å bli, hun valgte å stå ved ‘sitt folks’ side også da det stod på som verst[11].

• Hva betyr egenskapen å ‘stå ved folkets side’ for deg?

 3. Ester hadde en god rådgiver

 Mange lederes fall er forårsaket av at de ikke lytter til rådgivere eller mentorer. På grunn av at Ester var foreldreløs, hadde hennes fetter, Mordekai, tatt henne til seg og oppdratt henne som en fosterdatter. Esters fortelling viser tydelig Mordekai en vis mann, og alt tyder på Ester og var i besittelse av en tilsvarende visdom. Den som tar imot råd er vis, og Ester fortsatte å høre på råd også etter at hun ble voksen:

«Hun rettet seg etter det Mordekai sa, slik hun hadde gjort det da han var fosterfar for henne.»

Ester 2:20b

Prinsippet om ikke å gå alene og arbeide alene, er et sterkt og godt bibelsk prinsipp. Da Jesus sendte ut disiplene, var det alltid ‘to og to’ slik at de kunne støtte, rettlede og dele fortrolige tanker med hverandre[12]. De første disiplene fortsatte denne praksisen[13].

Det er selvsagt unntak fra denne ‘regelen’. Filip ser ut til å stått alene i vekkelsen i Samaria, men da nyheten om vekkelsen nådde Jerusalem, kom Peter og Johannes til byen for å hjelpe og støtte[14].

Ester var fysisk skilt fra sin mentor, men også da var det mulig å kommunisere gjennom kurér[15] . Det viser at ‘hvor det er vilje, er det vei’. I vår tid kan vi til og med ha et vidunderlig bønnefellesskap med mentorer og rådgivere via internett.

• Har du en mentor eller rådgiver?

---

[1] Dommerne 4:4

[2] Dommerne 5:1-31

[3] Dommerne 5:31b

[4] Romerne 16:1

[5] Apostelgjerningene 18:18

[6] Fiorenza, Elisabeth Schussler: “In Memory of Her: A Feminist Theological Reconstruction of Christian Origins” Crossroads, New York, 1992

[7] Dommerne 4:14b

[8] Silvoso, Ed: “Women, God’s Secret Weapon” - Baker Pub Group; Revised edition 2001

[9] 1 Krønikerbok 12:32

[10] Se for eksempel: 6.2. Peter tok sjanser

[11] Major Anne Kristine Herje har mottatt: «Grunnleggerens orden» - Frelsesarmeens høyeste utmerkelse.

[12] Se for eksempel Lukas 10:1

[13] Selv da Paulus og Barnabas skilte lag – formet de umiddelbart nye misjonsteam: «Barnabas tok med seg Markus og seilte til Kypros, 40 mens Paulus valgte å ta med Silas og dro av sted … gjennom Syria og Kilikia» - Apostelgjerningene 15:39-40

[14] Apostelgjerningene 8

[15] Dommerne 4:11

Guds navn i Det gamle testamentet

Rut Baronowsky har laget en andaktserie over Guds navn som du finner HER.

De syv navnene er:

Jehova - Jahve = Jeg er (2 Mosebok 3:14)
Jehova – Jireh = Herren forsørger (1 Mosebok 22:14)
Jehova – Shalom = Herren er fred (Dommerne 6:24)
Jehova – Rohi = Herren min hyrde (Salme 23)
Jehova – Tsidkeenu = Herren min rettferdighet (Jeremia 23:5-6)
Jehova – Rophe = Herren helbreder (2 Mosebok 15:26)
Jehova – Nissi = Herren mitt seiersbanner (2 Mosebok 17:15)

---------------------------------------

Dette er tillegg #2 i boka "Gud blir aldri noen noe skyldig ..."

Å ikke orke mer

Det går stort sett greit på løpeturene for tida. Jeg vet omtrent hvor mye jeg tåler og kan derfor avpasse farten etter den ruta jeg har bestemt meg for å løpe. Men for fem uker siden var jeg på en tur da det plutselig var ”tomt”. Det var sikkert en kombinasjon av varmt vær og manglende væskeinntak. Jeg ga opp og spaserte den siste kilometeren hjem.

Det er en underlig følelse å måtte gi opp, og det er ikke noe å skamme seg over. Til og med Vårherre ga opp. Israelittene hadde vendt seg bort fra Gud og dyrket Ba’al, og Herrens måte å straffe på var å overlate dem til seg selv. Det gikk heller dårlig. Israelittene skjønte dette og angret, kvittet seg med avgudene og tryglet om tilgivelse. Det ble for tøft for Vårherre:

”Da orket han ikke lenger å se på Israels nød.”
Dom 10:10-16

Den lille setningen forteller mye om Guds karakter. Han lar menneskene få lov til å gjøre sine frie valg. Han respekterer dem ved å ”overlate dem til seg selv”* når det er det de ønsker, men han orker ikke å se mennesker i oppriktig nød og anger. Det var derfor han ble menneske og han har ikke forandret seg!

* = dette er Guds måte å dømme på

Kamelen og nåløyet

Tekst: Luk 18:18-30

Innledning:

Beretningen er en av bibelens mest kjente (står hos alle tre synoptikerne). Hos Lukas står beretningen i en interessant sammenheng:

• Fariseeren og tolleren - oppriktighet i Guds øyne
• Jesus og barna - man må bli som barn for å komme inn i Guds rike
• Den rike unge mannen - spørsmålet om evig liv

Jeg ønsker ikke å ta for meg selve beretningen om den unge mannen, men det som skjer etterpå:

1. JESU RESPONS

Ikke alle mennesker har vilje til å ta imot Jesu kall, og Jesus ønsker å forklare.  I denne sammenheng kommer bildet med kamelen og nåløyet. Hvordan skal dette bildet fortolkes?

• Var det en byport med tilnavnet "nåløyet" som var så lav at kamelen måtte gå på knærne gjennom? Neppe - man kjenner ikke til en slik port.
• Origenes: ikke kamêlos, men kamilos = tau, trosse, skipskabel (også noen håndskrifter bruker denne varianten)
• Bokstavelig - m.a.o. en umulighet - og slik oppfatter tilhørerne det:

2. FOLKETS RESPONS

De tolker frelsen som en umulighet: "Hvem kan da bli frelst?"

Jeg tror Jesus har lagt opp til en slik respons, for frelsen er Guds verk: "Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud!"

Gang på gang måtte Gud i GT ta folket i lære, et eks.:

• Gideon - Dom. 7:2

En menneskelig svakhet - å klare det selv, ta ære selv, og vi har en tendens til også i kristne kretser å bevege oss på et plan der det er vi som fikser tingene.

• Ef. 2:8-10

3. JESU LØFTE

Peters spørsmål: "Hva med oss?" er ikke et forsøk på å skryte, men snarere et spørsmål om han har satset feil.

Her er Jesu løfte:

• Omsorg i tiden og
• En skatt i himmelen (v. 22) nemlig det evige liv.

Hvordan får man mangedobbelt igjen her i tiden? Lukas lar det være åpent. Markus sier "100 ganger så mye igjen, her i tiden hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer, men også forfølgelser"

Det er ingen grunn til bekymring. Gud skal ta seg av oss. Betyr det at vi ikke skal gjøre noe? Nei, vi skal gjøre det Jesus sier og følge ham!