Tanker preget av kontraster

‘Tankene’ som jeg deler hver helg, blir preget av kontraster. Slik er det også i dag. I verden er det fortsatt uløste konflikter og hendelser som fører til tragedier for alle involverte.
Men midt i det hele er det alltid noe som er godt, og som bringer glede.

Magna og jeg er i Sofia for å være med om den første internasjonale markering av Frelsesarmeens tilstedeværelse i Bulgaria. For meg begynte det med en drøm for mer enn åtte år siden. Derfor er det masse glede i dag.

Jeg pleier å dele et Gowans vers, men i dag er det en annen av Frelsesarmeens mange dyktige komponister og tekstforfattere som slipper til. Joy Webb ble forfremmet til herligheten den 1. okt. 23 i en alder av 91 år.

Hun ble svært godt kjent utenfor Frelsesarmeen ettersom hun på 60-tallet ledet popgruppa ‘Joy-Strings’ som også gjorde det bra på de sekulære hit-listene.

En av hennes aller vakreste sanger (både tekst og melodi): ‘The Candle of the Lord’ – er veldig aktuell i vår kontrastfylte tid.

Jeg tror ikke den har vært forsøkt oversatt til norsk tidligere, og da det ble spørsmål om det på Facebook for en uke siden – utfordret jeg meg selv til å prøve.

Det ble en gjendiktning, som jeg tror favner hovedbudskapet: Det er håp når alle våre små lys skinner over hele jorden. Jesus er verdens lys, og som han er, er vi i denne verden.

Sangen finnes på engelsk på YouTube i mange varianter – både i regi av Frelsesarmeen og artister fra andre sammenheng, her er en versjon med Ann Stewart som solist sammen med International Staff Band & Staff Songsters.

Tenn meg, Herre!

Her finner du link til noter og engelsk tekst og bibelsk belegg 

Fra drøm til virkelighet – Frelsesarmeen i Bulgaria

Jeg tror at Gud taler til oss gjennom sitt ord slik vi finner det i Bibelen. Jeg tror også at Guds Ord ble menneske og at Gud taler til oss i og gjennom Jesu Kristi liv. Videre tror jeg at Jesus ikke forlot oss som foreldreløse barn da han steg opp til himmelen, fordi han ga et løfte om å sende oss sannhetens Ånd (1). Han oppfylte det løftet på pinsedagen. Derfor tror jeg også at Gud taler til oss gjennom Den Hellige Ånd. Ved å sitere profetien fra Joel, beskrev Peter hva som skjedde foran et stort og forbløffet publikum. Menn og kvinner, store og små begynte å dele profetier, visjoner og drømmer ...

Selv om jeg hadde opplevd at Gud talte til, i og gjennom meg på forskjellige måter, hadde jeg fulgt ham i mange år uten å ha drømt en eneste drøm som jeg trodde at Gud sto bak. Jeg husker faktisk sjelden en drøm, og når jeg har husket en sekvens, var det definitivt ikke noe som var verdt å huske. Noen ganger har Gud vekket meg mens jeg sov og minnet meg om en person som trengte forbønn, så jeg vet at han kan nå fram til meg også mens jeg sover. Derfor var jeg ikke særlig bekymret for mangelen på drømmer, fordi Peter sa at det var de gamle som skulle drømme drømmer (2). Dersom hans ord skal tas bokstavelig, ble jeg gammel i en alder av 58 år.

Vår ordre tilbake til Øst-Europa-territoriet (EET) ble kunngjort 1. april 2015. Denne dagen ankom Magna og jeg vakre Knaben blant snødekte fjell. Der skulle det være påskeleir for unge fra vestre divisjon. Vi hadde selvfølgelig ganske mange samtaler om ‘nyheten’ om den nye ordren i løpet av ettermiddagen og kvelden. Naturligvis sovnet vi med mange tanker og følelser - spente på de nye utfordringene og triste over å forlate fantastiske mennesker – som inkluderte alle de flotte ungdommene vi hadde kommet for å gi åndelig oppmuntring og veiledning.

Den natta drømte jeg. Det var en drøm om Bulgaria, jeg så Frelsesarmeen komme dit for å åpne arbeidet. Til min overraskelse så jeg til og med et besøkende hornorkester. Drømmen var så levende, og det virket som om drømmen varte lenge – og ble sendt i reprise. Da jeg våknet om morgenen, var jeg undrende og forvirret. Jeg hadde aldri vært i Bulgaria og min kunnskap om landet var nesten lik null. Samtidig følte jeg at dette ikke var tilfeldig. Jeg hadde drømt, og jeg husket drømmen. Landet var nabolandet til Romania, som er et av de eksisterende landene i EET, og jeg visste at Gud noen ganger taler til mennesker i en drøm, selv om jeg ikke hadde opplevd det før.

Jeg delte drømmen med Magna, og deretter med noen av lederne på leiren; jeg stilte meg spørsmålet: «Vil Gud at Frelsesarmeens oppdrag også skal nå menneskene i Bulgaria?»

Da vi noen måneder senere ankom EET, tok utfordringene i den nye tjenesten all oppmerksomheten vår. Vi skulle også etablere et nytt hovedkvarter i Chisinau (Moldova) etter flyttingen fra Moskva. Det var ikke tid til å tenke på nye åpninger og drømmen ble skjøvet helt i bakgrunnen.

Derfor tror jeg at Gud trengte å gi meg en påminnelse. Den 17. november 2015 fikk jeg en telefon fra en mann som presenterte seg en kollega av min bror. De to hadde snakket sammen kvelden før, og siden kollegaen var i Chisinau på et kort besøk, hadde min bror sagt han burde snakke med meg som kjente byen og landet godt. - «Kan vi treffes over en kopp kaffe?» spurte han.
Jeg følte ikke at jeg hadde tid, men jeg fikk samtidig en overbevisning om at jeg måtte akseptere invitasjonen. En time senere hadde vi en dyp samtale på en restaurant hvor vi delte en liten del av livshistoriene våre. Da jeg fortalte om ham om Frelsesarmeens arbeid, spurte han overraskende:
- «Har du noen planer om å utvide arbeidet til andre land i området?»
- «Det er flere alternativer», svarte jeg «men det mest nærliggende er sannsynligvis Bulgaria».
- «Vel, hvis dere vil åpne der, har jeg eiendommer i landet og jeg har permanent adresse der. Hvis du noen gang vil åpne arbeidet, er jeg klar til å bistå med kunnskap og kontakter!» (3)

Jeg opplevde at Gud hadde ført meg tilbake på Bulgaria-sporet. Da jeg delte drømmen og samtalen med territoriallederne, oberst Rodney og Wendy Walters, sa de med en gang at vi måtte undersøke mulighetene nærmere.

Fra det øyeblikket begynte vi å be og planlegge for dette. Gang på gang har Gud bekreftet at det er han som står bak. Selvfølgelig har det vært hindringer og tilbakeslag. Prosessen har også tatt lang tid fordi vi ønsket å ha en juridisk registrering av Frelsesarmeen i Bulgaria før vi startet opp arbeidet. Da registreringen ble godkjent i justisdepartementet for ett år siden, kunne vi begynne å sette alle de andre brikkene sammen.

Vi er nå klare til å gå inn med et team 

Link til appell

med fire flotte offiserer (4) som deler
drømmen og visjonen om Guds nærvær i Bulgaria gjennom Frelsesarmeens oppdrag. Kapteinene Inna og Eduard Lebedev og kapteinene Kathleen og Erik Johansson kan avlegge sine egne vitnesbyrd om trosreisen som fører dem til Bulgaria, forhåpentligvis i nær fremtid.

Dette er bare en forkortet beretning om reisen fra drøm til virkelighet.
Mye mer kan, og bør skrives om Guds ‘finger’ i forberedelsesfasen, men det vil skje senere.

Vi er takknemlige for alle som vil støtte dette trosskrittet i bønn, for 

Hvis Herren ikke bygger huset,
arbeider bygningsmennene forgjeves.
Salme 127:1a

----------------------------------
(1) Johannes 14:15-18
(2) Apostelgjerningene 2:17-18
(3) Han hjalp oss bl.a. med å finne en utmerket advokat i Sofia som har bistått oss med registreringen og mange andre saker.

(4) 

Nye horisonter!

Kapteinene Eduard og Inna Lebedev

Vi tror på fremtid og håp for de nåværende landene i Øst-Europa - og for Bulgaria!
I fem år har vi bedt og planlagt for en åpning av Frelsesarmeens arbeid i Bulgaria. Bit for bit har viktige brikker falt på plass. I juni 2019 ble statuttene for Frelsesarmeen i Bulgaria godkjent og registrert som en juridisk enhet, og vi tror på en start av oppdraget vårt høsten 2020. Kapteinene Inna og Eduard Lebedev er utnevnt til ledere for arbeidet, og vi ber om at vi snart vil ha hele teamet klart.

Den nåværende situasjonen med ‘lock-down’ og begrensninger gir oss en utfordring med hensyn til en dato for en offisiell åpning. Hensikten med å velge å presentere informasjonen er imidlertid behovet for bønnestøtte for dette store skrittet i tro.

Be for kapteinene Lebedev og deres barn og de andre medlemmene i teamet, og for Guds veiledning for de neste skrittene på trosvandringen:

"Hvis Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves."
Salme 127:1a

Vær våken for nye oppdateringer om Bulgaria på vår hjemmeside i ukene og månedene som kommer.

En leder og en kvinne

I den første utgaven 'Grensebrytende åndelig ledelse' i 2006, hadde jeg ikke inkludert en kvinnelig leder. Det var ikke fordi jeg ikke ville, men fordi antallet kvinner i lederstillinger som blir beskrevet i Bibelen, er relativt begrenset. I tillegg har de kvinnene som faktisk er nevnt, ikke blitt tilgodesett med utdypende biografisk informasjon. Det er likevel viktig å minne om at det er flere kvinner i Bibelen som innehadde roller som tradisjonelt var forbeholdt menn. Et eksempel er Debora. Hun var både en profet og en dommer, som betyr at hun i praksis var Israels leder [1]. Debora-kvadet[2] anses å være blant de eldste skriftlige kildene til Bibelen. Debora ledet så godt at "landet hadde fred førti år"[3].

I Det nye testamente vet vi at kvinner hadde viktige lederroller i den første kirken – de ble også anerkjent av Paulus. For eksempel skrev Paulus dette til kolosserne:

Hils våre søsken i Laodikea, og Nymfa og menigheten som samles i hennes hus.

Kolosserne 4:15

Paulus anbefalte også Føbe, ‘en diakon fra menigheten i Kenkreæ’[4], da han skrev til romerne. Det er heller ingen tvil om at Priskilla og ektemann Akvilas[5] - NB i denne rekkefølgen - hadde en fremtredende rolle i kirken i Korint. Noen teologer mener at Priskilla står bak brevet til hebreerne og at det er en av grunnene til at forfatteren aldri ble navngitt[6]. Det er også på sin plass å minne om at da en av de viktigste hendelsene i frelsesfortellingen, Jesu oppstandelse, skulle kunngjøres, var det kvinnene som ble betrodd oppdraget.

Når jeg i denne utgaven inkluderer Ester, er det av to grunner:

1.  Det er ‘for en tid som denne’

I historien om Ester sier Mordekai til henne: «…hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har fått dronningrang?»[7] Det er viktigere enn noen gang at vi får likestilling mellom kjønnene også når det gjelder tilgang til alle roller i kristne organisasjoner og menigheter. Alt for lenge har kvinner blitt begrenset og underlagt en mannsdominert ledelse av kirkene. Jeg tror at Gud valgte å velsigne Frelsesarmeen fordi alle som mottar kallet har samme rett til å gjøre tjeneste.

Denne oppfatningen er nært knyttet til hva hellighet er. Det finnes ingen hellighet utenfor Kristus. Paulus beskrev vår status i Jesus Kristus på denne måten:

Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.

Galaterne 3:28

Når vi leser Kirkens historie, er en generell observasjon at kvinner ikke har blitt behandlet som likeverdig med menn når det gjelder retten til å stå i en ledende rolle. Jeg er overbevist om at det har vært i djevelens interesse å konservere denne måten å tenke på. Mange kristne menn og forfattere ser at dette er galt[8]. Derfor, ‘for en tid som dette’ vil det være galt å ikke ta med en leder som representerer kvinnene, som i mine øyne utgjør framtidens håp for den kristne kirke. NB – dette må ikke oppfattes som en ansvarsfraskrivelse for menn – Gud trenger alle som er klare ‘for en tid som dette’.

2 Ester hadde mange gode lederkvaliteter

Flere av disse har hun til felles med de andre lederne som har blitt presentert, men her noen til:

1. Ester var godt informert om landets lover 

Er dette en kvalitet i åndelig ledelse?

Jeg er klar til å svare med et veldig tydelig 'ja!' på det spørsmålet. Jesus lærte oss at et av de to største budene i Bibelen er:

 «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.»
Matteus 22:37

 ‘Forstanden’, eller med et annet ord ‘hodet’, skal være inkludert i min kjærlighet til Herren. Derfor trenger en åndelig leder å forstå tiden vi lever i og det inkluderer lovene i de landene vi jobber i. I en av de mange listene over mennesker og ‘våpenføre menn’ i Krønikerbøkene, er det en interessant tilleggsinformasjon om 200 førere fra Jissakars stamme, ifølge Bibelen hadde de ‘innsikt i å tyde tidene, så de visste hva Israel burde gjøre.’[9]

I de siste par årene har vi sett på muligheten for å åpne Frelsesarmeens arbeid i Bulgaria. Selvfølgelig er dette et spørsmål om bønn, men det innebærer også å ‘tyde tiden’ der – og det betyr å følge med på det politiske klimaet og landets lover. Det første skrittet er å søke om en juridisk registrering av Frelsesarmeen i Bulgaria – før vi har startet. Hjerte og hode må gå hånd i hånd.

Esther visste de juridiske begrensninger av sin egen stilling:

«Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at om noen, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre slottsgården uten å være innkalt, så er det bare én lov som gjelder: døden. Bare den som kongen retter gullsepteret sitt mot, får leve. Selv har jeg ikke blitt kalt inn til kongen på tretti dager.»

Ester 4:11

• Tror du det er viktig å kjenne lovene i landet du bor i for å være en effektiv leder?

Selv med en slik innsikt i loven, og risikoen det innebar å gjennomføre en ‘frelsesplan’, tok dronningen følgende beslutning:

2. Ester valgte å stå på sitt folks side 

Selv om hun var dronning var hennes stilling langt fra trygg. Hun visste at hvis hun nærmet seg kongen på vegne av jødene, ville hun bryte loven med henrettelse som en sannsynlig konsekvens. Hun sendte denne meldingen til Mordekai:

«Gå og kall sammen alle jøder som befinner seg i Susa, og hold faste for min skyld. Dere skal ikke spise eller drikke på tre dager, verken om natten eller om dagen. Jeg og tjenestejentene mine vil også faste på samme måte. Så skal jeg gå inn til kongen, selv om det ikke er etter loven. Skal jeg gå til grunne, så går jeg til grunne.»

Ester 4:16

Dette er et godt eksempel på forpliktelse til Guds folk. Det var én mulighet for å redde folket, og den sto og falt med henne. Ester var klar til å forlate komfortsonen selv om hun ville gå til grunne ved å gjøre det. Hun var en risikotaker som de andre grensebrytende åndelige lederne[10].

Gjennom kirkens historie har mange tatt slike sjanser. Noen ganger er de blitt martyrer, andre ganger gikk det godt, slik det gjorde i Esters tilfelle. Major Anne Kristine Herje, tjenestegjorde mange år på Haiti, og Frelsesarmeen beordret henne til å forlate landet i en tid med borgerkrig. Men Anne Kristine var klar til å ‘gå til grunne’ sammen med medlemmene av ‘familien’ på barnehjemmet. Alle ble reddet til slutt. Anne Kristine valgte å bli, hun valgte å stå ved ‘sitt folks’ side også da det stod på som verst[11].

• Hva betyr egenskapen å ‘stå ved folkets side’ for deg?

 3. Ester hadde en god rådgiver

 Mange lederes fall er forårsaket av at de ikke lytter til rådgivere eller mentorer. På grunn av at Ester var foreldreløs, hadde hennes fetter, Mordekai, tatt henne til seg og oppdratt henne som en fosterdatter. Esters fortelling viser tydelig Mordekai en vis mann, og alt tyder på Ester og var i besittelse av en tilsvarende visdom. Den som tar imot råd er vis, og Ester fortsatte å høre på råd også etter at hun ble voksen:

«Hun rettet seg etter det Mordekai sa, slik hun hadde gjort det da han var fosterfar for henne.»

Ester 2:20b

Prinsippet om ikke å gå alene og arbeide alene, er et sterkt og godt bibelsk prinsipp. Da Jesus sendte ut disiplene, var det alltid ‘to og to’ slik at de kunne støtte, rettlede og dele fortrolige tanker med hverandre[12]. De første disiplene fortsatte denne praksisen[13].

Det er selvsagt unntak fra denne ‘regelen’. Filip ser ut til å stått alene i vekkelsen i Samaria, men da nyheten om vekkelsen nådde Jerusalem, kom Peter og Johannes til byen for å hjelpe og støtte[14].

Ester var fysisk skilt fra sin mentor, men også da var det mulig å kommunisere gjennom kurér[15] . Det viser at ‘hvor det er vilje, er det vei’. I vår tid kan vi til og med ha et vidunderlig bønnefellesskap med mentorer og rådgivere via internett.

• Har du en mentor eller rådgiver?

---

[1] Dommerne 4:4

[2] Dommerne 5:1-31

[3] Dommerne 5:31b

[4] Romerne 16:1

[5] Apostelgjerningene 18:18

[6] Fiorenza, Elisabeth Schussler: “In Memory of Her: A Feminist Theological Reconstruction of Christian Origins” Crossroads, New York, 1992

[7] Dommerne 4:14b

[8] Silvoso, Ed: “Women, God’s Secret Weapon” - Baker Pub Group; Revised edition 2001

[9] 1 Krønikerbok 12:32

[10] Se for eksempel: 6.2. Peter tok sjanser

[11] Major Anne Kristine Herje har mottatt: «Grunnleggerens orden» - Frelsesarmeens høyeste utmerkelse.

[12] Se for eksempel Lukas 10:1

[13] Selv da Paulus og Barnabas skilte lag – formet de umiddelbart nye misjonsteam: «Barnabas tok med seg Markus og seilte til Kypros, 40 mens Paulus valgte å ta med Silas og dro av sted … gjennom Syria og Kilikia» - Apostelgjerningene 15:39-40

[14] Apostelgjerningene 8

[15] Dommerne 4:11