I den første utgaven 'Grensebrytende åndelig ledelse' i 2006, hadde jeg ikke inkludert en kvinnelig leder. Det var ikke
fordi jeg ikke ville, men fordi antallet kvinner i lederstillinger som blir
beskrevet i Bibelen, er relativt begrenset. I tillegg har de kvinnene som
faktisk er nevnt, ikke blitt tilgodesett med utdypende biografisk informasjon.
Det er likevel viktig å minne om at det er flere kvinner i Bibelen som innehadde
roller som tradisjonelt var forbeholdt menn. Et eksempel er Debora. Hun var
både en profet og en dommer, som betyr at hun i praksis var Israels leder [1].
Debora-kvadet[2]
anses å være blant de eldste skriftlige kildene til Bibelen. Debora ledet så
godt at "landet hadde fred førti
år"[3].
I Det nye testamente vet vi at kvinner
hadde viktige lederroller i den første kirken – de ble også anerkjent av
Paulus. For eksempel skrev Paulus dette til kolosseerne:
Hils våre søsken i Laodikea, og Nymfa og menigheten
som samles i hennes hus.
Kolosseerne
4:15
Paulus anbefalte også Føbe, ‘en diakon fra menigheten i Kenkreæ’[4],
da han skrev til romerne. Det er heller ingen tvil om at Priskilla og ektemann Akvilas[5]
- NB i denne rekkefølgen - hadde en fremtredende rolle i kirken i Korint. Noen
teologer mener at Priskilla står bak brevet til hebreerne og at det er en av
grunnene til at forfatteren aldri ble navngitt[6].
Det er også på sin plass å minne om at da en av de viktigste hendelsene i
frelsesfortellingen, Jesu oppstandelse,
skulle kunngjøres, var det kvinnene som ble betrodd oppdraget.
Når jeg i denne utgaven inkluderer
Ester, er det av to grunner:
1. Det er ‘for
en tid som denne’
I historien om Ester sier Mordekai til
henne: «…hvem vet om det ikke er for en
tid som denne at du har fått dronningrang?»[7]
Det er viktigere enn noen gang at vi får likestilling mellom kjønnene også når
det gjelder tilgang til alle roller i kristne organisasjoner og menigheter. Alt
for lenge har kvinner blitt begrenset og underlagt en mannsdominert ledelse av
kirkene. Jeg tror at Gud valgte å velsigne Frelsesarmeen fordi alle som mottar kallet
har samme rett til å gjøre tjeneste.
Denne oppfatningen er nært knyttet til hva
hellighet er. Det finnes ingen hellighet utenfor Kristus. Paulus beskrev vår
status i Jesus Kristus på denne måten:
Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave
eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.
Galaterne 3:28
Når vi leser Kirkens historie, er en
generell observasjon at kvinner ikke har blitt behandlet som likeverdig med menn
når det gjelder retten til å stå i en ledende rolle. Jeg er overbevist om at
det har vært i djevelens interesse å konservere denne måten å tenke på. Mange
kristne menn og forfattere ser at dette er galt[8].
Derfor, ‘for en tid som dette’ vil
det være galt å ikke ta med en leder som representerer kvinnene, som i mine
øyne utgjør framtidens håp for den kristne kirke. NB – dette må ikke oppfattes
som en ansvarsfraskrivelse for menn – Gud trenger alle som er klare ‘for en tid som dette’.
2 Ester hadde mange gode
lederkvaliteter
Flere av disse har hun til felles med
de andre lederne som har blitt presentert, men her noen til:
1. Ester var godt informert om landets lover
Er dette en kvalitet i åndelig ledelse?
Jeg er klar til å svare på et veldig
tydelig 'ja!' på det spørsmålet. Jesus lærte oss at et av de to største budene
i Bibelen er:
«Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.»
Matteus 22:37
I de siste par årene har vi sett på
muligheten for å åpne Frelsesarmeens arbeid i Bulgaria. Selvfølgelig er dette
et spørsmål om bønn, men det innebærer også å ‘tyde tiden’ der – og det betyr å
følge med på det politiske klimaet og landets lover. Det første skrittet er å
søke om en juridisk registrering av Frelsesarmeen i Bulgaria – før vi har
startet. Hjerte og hode må gå hånd i hånd.
Esther visste de juridiske
begrensninger av sin egen stilling:
«Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser
vet at om noen, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre slottsgården
uten å være innkalt, så er det bare én lov som gjelder: døden. Bare den som
kongen retter gullsepteret sitt mot, får leve. Selv har jeg ikke blitt kalt inn
til kongen på tretti dager.»
Ester 4:11
• Tror du det er viktig å kjenne lovene i landet du
bor i for å være en effektiv leder?
Selv med en slik innsikt i loven, og
risikoen det innebar å gjennomføre en ‘frelsesplan’, tok dronningen følgende
beslutning:
2. Ester valgte å stå på sitt folks side
Selv om hun var dronning var hennes
stilling langt fra trygg. Hun visste at hvis hun nærmet seg kongen på vegne av
jødene, ville hun bryte loven med henrettelse som en sannsynlig konsekvens. Hun
sendte denne meldingen til Mordekai:
«Gå og kall sammen alle jøder som befinner seg i
Susa, og hold faste for min skyld. Dere skal ikke spise eller drikke på tre
dager, verken om natten eller om dagen. Jeg og tjenestejentene mine vil også
faste på samme måte. Så skal jeg gå inn til kongen, selv om det ikke er etter
loven. Skal jeg gå til grunne, så går jeg til grunne.»
Ester 4:16
Dette er et godt eksempel på
forpliktelse til Guds folk. Det var én mulighet for å redde folket, og den sto
og falt med henne. Ester var klar til å forlate komfortsonen selv om hun ville
gå til grunne ved å gjøre det. Hun var en risikotaker som de andre
grensebrytende åndelige lederne[10].
Gjennom kirkens historie har mange tatt
slike sjanser. Noen ganger er de blitt martyrer, andre ganger gikk det godt,
slik det gjorde i Esters tilfelle. Major Anne Kristine Herje, tjenestegjorde
mange år på Haiti, og Frelsesarmeen beordret henne til å forlate landet i en
tid med borgerkrig. Men Anne Kristine var klar til å ‘gå til grunne’ sammen med
medlemmene av ‘familien’ på barnehjemmet. Alle ble reddet til slutt. Anne
Kristine valgte å bli, hun valgte å stå ved ‘sitt folks’ side også da det stod
på som verst[11].
• Hva betyr egenskapen å ‘stå ved folkets side’ for
deg?
3. Ester hadde en god rådgiver
«Hun rettet seg etter det Mordekai sa, slik hun hadde
gjort det da han var fosterfar for henne.»
Ester 2:20b
Prinsippet om ikke å gå alene og
arbeide alene, er et sterkt og godt bibelsk prinsipp. Da Jesus sendte ut
disiplene, var det alltid ‘to og to’ slik
at de kunne støtte, rettlede og dele fortrolige tanker med hverandre[12].
De første disiplene fortsatte denne praksisen[13].
Det er selvsagt unntak fra denne
‘regelen’. Filip ser ut til å stått alene i vekkelsen i Samaria, men da nyheten
om vekkelsen nådde Jerusalem, kom Peter og Johannes til byen for å hjelpe og
støtte[14].
Ester var fysisk skilt fra sin mentor,
men også da var det mulig å kommunisere gjennom kurér[15]
. Det viser at ‘hvor det er vilje, er det vei’. I vår tid kan vi til og med ha
et vidunderlig bønnefellesskap med mentorer og rådgivere via internett.
• Har du en mentor eller rådgiver?
[1] Dommerne 4:4
[2] Dommerne 5:1-31
[3] Dommerne 5:31b
[4] Romerne 16:1
[5] Apostelgjerningene 18:18
[6] Fiorenza, Elisabeth Schussler: “In Memory of
Her: A Feminist Theological Reconstruction of Christian Origins” Crossroads,
New York, 1992
[7] Dommerne 4:14b
[9] 1 Krønikerbok 12:32
[10] Se for eksempel: 6.2. Peter tok sjanser
[11] Major Anne Kristine Herje har mottatt: «Grunnleggerens orden» - Frelsesarmeens høyeste utmerkelse.
[12] Se for eksempel Lukas 10:1
[13] Selv da Paulus og Barnabas skilte lag – formet de umiddelbart nye
misjonsteam: «Barnabas tok med seg Markus
og seilte til Kypros, 40 mens Paulus valgte å ta med Silas og dro av sted …
gjennom Syria og Kilikia» - Apostelgjerningene 15:39-40
[14] Apostelgjerningene 8
[15] Dommerne 4:11
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar