Finnes det noen som er som aldri har vært?

Spørsmålet er interessant fordi det ved første øyekast virker utenkelig. Jeg er og jeg vet at jeg også har vært. Livet mitt startet en gang rundt månedsskiftet september/oktober 1955 og ni måneder senere så jeg dagens lys. Alt som eksisterer ble en eller annen gang i «historien» til – i går var vi altså, men i dag er vi.

Jesus topper dialogen med jødene med et utsagn som i deres ører var ren blasfemi:

«Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham?» sa jødene. Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg.»
Joh 8:57-58

I denne sammenheng har Jesus aldri vært – han er den evige «jeg er». Derfor «er» han før Abraham var. For jødene er dette ensbetydende med Jahve.

Nå er det ikke slik at Johannes aldri omtaler Jesus i fortid. Allerede i prologens begynnelse skriver han: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud» (Joh 1:1), og i Åpenbaringen uttrykker han det slik: «Jeg er Alfa og Omega, sier Herren Gud, han som er og som var og som kommer, Den allmektige» (Åp 1:8).

Men avslutningen på denne dialogen er et klimaks. Med denne uttalelsen røpes det at det er Gud selv som åpenbarer seg i Jesus.
Jeg var, er og blir i Jesus.

Dagens ‘manna’:

Fordi han er, er jeg.

-------------------------------
* Elvis var i studio og spilte inn denne plata da jeg så dagens lys.
 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes