Livets vann – et bilde på Den hellige ånd

I en serie om bilder på Den hellige ånd, har livets vann – eller det levende vann, en selvfølgelig plass. I samtalen med den samaritanske kvinnen ved brønnen er ikke koblingen mellom vannet og Den hellige ånd nevnt helt konkret (1), men ut fra sammenhengen er det den enkleste forklaringen at det er Ånden Jesus sikter til.

Noen kapitler senere er det ikke lenger tvil om hva det handler om:

På den siste dagen i høytiden, den store festdagen, sto Jesus fram og ropte: «Den som tørster, skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.»

Joh 7:37-38

Den hellige ånd som «drikkes» skal også flyte fra oss. Bildet av Den hellige ånd som noe «flytende» kommer også til uttrykk i profetien som siteres på pinsedagen:

I de siste dager skal det skje, sier Gud,at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker.Deres sønner og døtre skal profetere,de unge skal se syn,og de gamle skal drømme drømmer.Selv over mine slaver og slavekvinnervil jeg i de dager øse ut min Ånd,og de skal tale profetisk.Apg 2:17-18

At Ånden er noe som «øses ut» passer fint med tanken om å drikke seg utørst. Jeg tror ikke det betyr at jeg drikker en gang for alle, slik den samaritanske kvinnen antok (2), men snarere at kilden alltid er tilgjengelig. Derfor liker jeg så godt tittelen på Peter Haldorfs bok: «Drikk dypt av Ånden».

I følge Johannes er det noe som er med helt inn i evigheten. Det kommer til uttrykk i Åpenbaringens siste kapittel:

Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann som gave.

Åp 22:17

Dagens ‘manna’:

Jeg vil drikke dypt av den utøste Ånden!

-----------------------------------------

(1) Joh 4:13-14

(2) Joh 4:15

NB - det kan være at hun faktisk hadde forstått. Det er mye som tyder på at kvinnen (på tross av sitt levesett?) var dypt religiøs og at det var av religiøse grunner at hun gikk til denne spesielle "Jakobs brønn" langt utenfor byen. Kanskje det var andre brønner nærmere byen, som hun nå kunne bruke for å slukke den fysiske tørsten? Resten av fortellingen om kvinnen tyder på at hun faktisk forsto så mye at Jesus måtte korrigere seg selv i samtalen med henne, fra å si "Den tid kommer" ... fulgt opp av "ja, den er allerede nå" som en respons på kvinnens refleksjoner...