På hvert sted vil jeg at mennene skal be med løftede og rene hender, uten sinne og strid. På samme måte vil jeg at kvinnene skal ha en fin fremferd. De skal smykke seg med måte og forstand, ikke med alle slags fletninger, gullsmykker, perler eller dyre klær, men med gode gjerninger, slik det passer seg for kvinner som vil leve gudfryktig.I antikken var det vanlig å be med hendene løftet mot himmelen. Rene hender ble forbundet med uskyld (1), og løftede hender i bønn var i seg selv en ren handling og et tegn på velsignelse (2).
1 Tim 2:8-10
I pietistisk tradisjon er begrepet «Gudsfrykt med nøysomhet» en verdi som settes høyt. I og med at alle er like verdifulle i Guds øyne, ble kvinnene oppfordret til å «smykke seg med måte».
Det samme prinsippet ligger til grunn for Frelsesarmeens bruk av uniform. Opprinnelig var det et billig plagg som alle hadde råd til, og bruk av smykker sammen med uniform var utenkelig – primært fordi smykker var et tegn på rikdom.
Som ung soldat i Frelsesarmeen, kjøpte min mormor en pen hatt med fjær. Kledd i sivile klær kom hun stolt med den nye hatten på et møte i Frelsesarmeen. Under den første sangen opplevde hun at en kvinnelig offiser kom ned fra plattformen og klippet fjæren av med en saks. Kanskje heller ikke offiseren «smykket seg med forstand» bokstavelig talt?
Mye har heldigvis endret seg i løpet av 70 år. Det kanskje det fortsatt kan skje at det som ikke er så viktig kan bli viktigere enn det viktigste.
Dagens ‘manna’:
Hva er viktigst?----------------------------------
(1) Jfr Pilatus som vasket hendene – Matt 27:24
(2) Se Salme 134
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar