Å vite hva selvfornektelse er – et steg på veien

Det nærmer seg ti år siden Aslak Sira Myhre skrev avisinnlegget: «Ikke følg drømmen din» i Dagsavisen. Illustrasjonen er hentet fra artikkelen.

Det er et viktig innlegg, ikke minst fordi det kommer fra en person som ikke påberoper seg et kristent perspektiv. Her er et par smakebiter fra innlegget:

«...Det er på grensa til djupt umoralsk å be folk om følge drømmene sine. Vi drømmer altfor likt, og altfor egoistisk... Om du skal snakke med ungene dine om hva de skal gjøre med livet sitt, foreslå at de skal gjøre noe nyttig. Noe som er bra for andre enn dem selv... Og fortell dem at de skal være snille. Det er undervurdert. Snille folk er bra folk...»

 

Fra Aslak går jeg direkte til Jesus:

«Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.»

Matteus 16:24

«Selvfornektelse» er en del av et tredelt kall. Jeg er født inn i Frelsesarmeen hvor selvfornektelse var en del av min oppvekst. Jeg så hvordan foreldrene mine prioriterte og hvordan William Booths oppfordring i ordet «Andre!» ikke bare var en teori, men en livsstil. Jeg vet også at mamma og pappa har hatt et rikt liv, slik jeg selv har det. Det er også mulig å gjøre en slik livsstil til en drøm. Enten oppfordringen kommer fra Jesus, Aslak eller William, vil jeg si som David:

Dagens ‘manna’

Min Gud, å gjøre din vilje gir meg glede (1)

_________________________________________

(1)  Salme 40:9a

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 19 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Den innviklede kjærligheten

Etter at full krig brøt ut i Ukraina den 24. februar i år, har flere soldater i den ukrainske hæren lagt ut bilder av seg selv på Facebook med dette verset:

Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine.
Johannes 15:13

En jeg kjenner har også gjort det. Det gjør meg rørt. Vi må kjempe mot det onde. 

Jeg har mine våpen.

Sitatet er også det første verset i denne helgens prekentekst.
Det er lett å konkludere med at Jesus tenker på det han selv skal gjøre for vennene sine, men det han sa rett etter den første annonseringen av oppdraget han var kommet for utføre åpner opp et videre perspektiv:

Deretter sa Jesus til disiplene:

«Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg….» 

(Matteus 16:24).

 
Her er det tre sentrale ord:

1. Selvfornektelse
2. Korsbæring
3. Etterfølgelse

Jeg er enig med dem som hevder at vi lenge har gjort det for vanskelig å komme inn i en menighet og for lettvint å være disippel. I dag tror jeg det er blitt lettere å komme inn i mange av menighetene. Jeg snakker og skriver mye om kjærlighet, og kommer til å fortsette med det. Men det er ingenting som er lettvint med kjærlighet.

 
Motsatsen til "lettvint" kjærlighet antar jeg vil være innviklet. Det blir feil dersom innviklet forstås som vanskelig, men det blir helt riktig dersom det forstås som at mitt liv som disippel er viklet sammen med Jesu liv. Å være «innvidd» betyr da det samme som å være «innviklet» i ham. Der ligger også selvfornektelsens, korsbæringens og etterfølgelsens velsignelse. Jeg er "innviklet" i den guddommelige kjærligheten som er i Jesus. Det er ikke lettvint, men det er et evig liv.

_____________________

Publisert på Facebook

The loser takes it all! *

ABBA gjorde teorien 

‘The winner takes it all!’ 

til en slager.

Noen ganger føles det slik, og i et verdslig perspektiv ser det ut til å være en etablert sannhet. Det finnes også empiriske støtte for at et barn som vokser opp i en dysfunksjonell familie som ikke makter å gi tilstrekkelig omsorg, er det større sannsynlighet for at den dårlige starten vil påvirke muligheten for å få et like ‘godt liv’ som et barn som vokser opp i en omsorgsfull og velfungerende familie. Det er viktig å huske at funksjonalitet og omsorg ikke er avhengig av rikdom, men fattigdom kan påvirke foreldrenes evne til å gi tilstrekkelig fysisk omsorg for et barn.

Jeg vil være den første til å innrømme at denne verden er urettferdig. Når vi bor i det fattigste landet i Europa, ser jeg denne virkeligheten hver eneste dag, og jeg skulle ønske jeg kunne gjøre mer med det. Hvordan kan jeg da våge å hevde at ‘taperen tar alt!’?

Jeg våger påstanden fordi det er et åndelig prinsipp. Jesus lærte at jeg finner livet mitt ved å miste det (1). Jeg tror at Gud har skapt meg til å ha fellesskap med seg selv, men han har også betrodd meg kontroll over mitt eget liv. Måten å finne livet mitt i Ham, er ved å overgi kontrollen over livet til ham – når det skjer, mister jeg livet, men finner det umiddelbart igjen i Ham. Det siste Jesus sa før han døde var: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» (2) - han mistet livet, overvant døden og fant livet - ikke bare for sin egen del, men for alle som tror.

At ‘taperen’ tar alt, blir også bekreftet i dette verset:

«Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, slave eller fri. Nei, Kristus er alt og i alle.»
Kolosserbrevet 3:11

Men selv i nasjoner som kaller seg kristne, sliter også enkelte menigheter og individuelle kristne med grådighet. Grådighet blir tradisjonelt plassert som en av de syv dødssyndene. Jeg tror den er årsaken til de fleste problemene vi står overfor i verden i dag. Det inkluderer onder som kriger, fattigdom og klimakrise. Jeg er overbevist om at hvis vi som individer, lokalsamfunn og nasjoner var villige til å ‘miste’ og ‘tape’ gjennom å gi i stedet for å kreve og hamstre, ville alle mennesker finne et bedre liv.  Når det skjer, blir vi alle vinnere.

Så ‘ja’, jeg tror at ‘taperen tar alt!’

Dagens ‘manna’:

Vi vinner ved å miste!

-----------------------------------------
* Taperen tar alt - se 'Det svakeste laget' - og 'kallet til aktiv omsorg'

(1) Matteus 16:25
(2) Lukas 23:46

Å vite hva selvfornektelse er – et skritt på reisen

ENGLISH
Det er et halvt år siden Aslak Sira Myhre skrev avisinnlegget: «Ikke følg drømmen din» - illustrasjonen er hentet fra artikkelen.  

Det er et viktig innlegg, ikke minst fordi det kommer fra en person som ikke påberoper seg et kristent perspektiv. Her er et par smakebiter fra innlegget:  

«...Det er på grensa til djupt umoralsk å be folk om følge drømmene sine. Vi drømmer altfor likt, og altfor egoistisk... Om du skal snakke med ungene dine om hva de skal gjøre med livet sitt, foreslå at de skal gjøre noe nyttig. Noe som er bra for andre enn dem selv... Og fortell dem at de skal være snille. Det er undervurdert. Snille folk er bra folk...»
Fra Aslak går jeg direkte til Jesus:

Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.»
Matt 16:24

«Selvfornektelse» er en del av et tredelt kall. Jeg er født inn i Frelsesarmeen hvor selvfornektelse var en del av min oppvekst. Jeg så hvordan foreldrene mine prioriterte og hvordan William Booths oppfordring i ordet «Andre!» ikke bare var en teori, men en livsstil. Jeg vet også at mamma og pappa har hatt et rikt liv, slik jeg selv har det. Det er også mulig å gjøre en slik livsstil til en drøm. Enten oppfordringen kommer fra Jesus, Aslak eller William, vil jeg si som David:

Dagens ‘manna’

Min Gud, å gjøre din vilje gir meg glede (1)

------------------
(1) Salme 40:9a

Det handler om etterfølgelse

Sist søndag var det selvfornektelsessøndag i Øst-Europa. I de fem foregående ukene, har det hver søndag vært fokusert på vårt ansvar i og for verden. 

Det var en beveget stund da resultatet ble lest opp og folket gledet seg over det som var samlet inn i korpset vårt. Selvfølgelig kunne det vært brukt her. F. eks. til å varme opp lokalet hvor vi hadde første del av møtet og temperaturen var 5-6 grader, men det setter egentlig selvfornektelsen i perspektiv.

Jeg er vokst opp med ordet «selvfornektelse». Det var en del av vokabularet lenge før jeg tenkte over hva ordet egentlig betyr. Jeg trodde at det var et internt Frelsesarmé-ord, for det er ikke mange ganger jeg har hørt ordet brukt utenom vår sammenheng, men det er egentlig svært så bibelsk:
Ingen har eksemplifisert selvfornektelse på en bedre måte enn Jesus:

Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine. Joh 15:13

Det er lett å forstå at Jesus her tenker på det han selv om kort tid skal gjøre for vennene sine, og da er veien kort til verset som følger den første annonseringen han gjorde av sitt oppdrag:

Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg….»
Matt 16:24 

Her finner jeg tre sentrale ord:

1. Selvfornektelse
2. Korsbæring
3. Etterfølgelse

Alt dette koster, men det er en del av livet som disippel, og det er en del av helligheten. Jeg er enig med dem som hevder at vi lenge har gjort det for vanskelig å komme inn i en menighet og for lettvint å være disippel. I dag tror jeg det er blitt lettere å komme inn i mange av menighetene. Utfordringen er om vi også forkynner etterfølgelsen på billigsalg. Igjen kan det være verd å tenke over enda et Bonhoeffer-sitat (1).
Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om etterfølgelse

-----------------------------------------
(1) Jeg kan absolutt anbefale Bonhoeffers bok: "Etterfølgelse" som kom i ny norsk utgave for fem år siden