Viser innlegg med etiketten Bryllup. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bryllup. Vis alle innlegg

lørdag 2. februar 2019

Påvirket Maria «Guds ‘NÅ’»?

Jeg stiller dette spørsmålet i sammenheng med kallet til å være 'kamp-klar' NÅ (1). Det er ingen tvil om at Marias rolle ble viktig da hun sa 'ja' til å bære fram Guds Sønn. Det at hun var klar til å påta seg oppdraget, kan ha påvirket Guds NÅ i forbindelse med Jesu fødsel. Men i dag vil jeg fokusere på den rollen Maria hadde i Jesu første under.

Mirakelet fant sted under bryllupet i Kana. Da Maria hørte den pinlige nyheten om at verten hadde gått tom for vin før bryllupsmottakelsen var over, tok hun saken opp med sin sønn. Og på en litt brå måte avviste Jesus henne og sa:

«Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.»Johannes 2:4
Da Jesus sa: «Min time er ennå ikke kommet.» - forteller det meg at han fortsatt ventet på sin Fars 'NÅ'. Hva fikk Jesus til å endre mening?

Jeg tror at det var Maria - ikke ved å ta opp spørsmålet en gang til med Jesus, men  å gi tjenerne ordre: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»

Maria hadde ikke sett Jesus utføre noen mirakler, men hun hadde bevart mange ord om ham i hjertet. Hun trodde på ham, og hun viste det i handling og i ord. En slik tro berører en sønns hjerte. Slik Maria i tro, bar Jesus fram til fysisk fødsel, førte hennes tro og kjærlighet til at han ble født inn i det oppdraget Jesus hadde kommet for å utføre.

Jeg er overbevist om at tro og kjærlighet fortsatt berører Sønnens hjerte.

Dagens 'manna': 

Tro og kjærlighet kan forvandle 'NÅ' til Guds rette øyeblikk.
Jeg vil følge opp med flere tanker om hvordan vi kan påvirke Guds 'NÅ' i de neste bloggene. (2)
------------------------------ 
(1) Se; Vet du hva bønn er?
(2) Se: Tiden er NÅ
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"

torsdag 26. oktober 2017

Hvorfor valgte Gud Frelsesarmeen? # 2

ENGLISH
I dag deler jeg den andre grunnen (1) til at jeg tror at Gud valgte å velsigne William og Catherine Booth og deretter bevegelsen som er en frukt av deres liv og tjeneste:
2) Fordi vi fokuserer på det faktum at alle mennesker er kalt!
Jo mer jeg leser Bibelen, dess klarere blir det for meg at ingen er utelukket fra Guds kall:
Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
Joh 1:12
Jeg er klar over at Jesus sa:
«For mange er kalt, men få er utvalgt.»
Matt 22:14
Da jeg var ung syntes jeg det var litt rart at Jesus ikke sa: ‘For alle er kalt’ (2), men etter hver lærte jeg hvor viktig det er å lese sammenhengen et vers står i. Jesus sa dette i forbindelse med invitasjonen som ble gitt i lignelsen om Kongesønnens bryllup. Kongens tjenere nådde mange, men ikke alle. De utvalgte var de som tok imot invitasjonen og «skiftet til bryllupsklær» - å ta imot invitasjonen fører til et skifte - en forvandling.

Dagens ‘Konge’-tjenere er sendt ut for å invitere alle. Dette er selve ryggraden i Frelsesarmeens tro, slik den kommer til uttrykk i den sjette trosartikkelen: Vi tror at Herren Jesus Kristus, gjennom sine anklager og død, gjorde en renselse for hele verden, slik at enhver som vil bli frelst.

Gud velsigner og styrker mennesker med et evangelium som favner hele verden, for det er det Gud selv gjør (3)

Dagens ‘manna’:

Gud favner hele verden
Neste blogg i denne serien kommer lørdag!
-------------------------------------------
(1) Her er hele serien:
# 1 Gud valgte FA på grunn av folk med en lidenskapelig kallsbevissthet!
# 2 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på det faktum at alle mennesker er kalt!
# 3 Gud valgte Frelsesarmeen fordi alle som tar imot Guds kall til frelse, har samme rett til å gjøre tjeneste i Guds rike
#4 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på innholdet i dåpen og agape måltidet, ikke ritualet.
#5 Gud valgte FA fordi vi har et holistisk menneskesyn og bryr oss om hele mennesket for denne verden og den neste

Vil Gud fortsatt velge Frelsesarmeen?

(2) Flere oversettelser bruker «For mange er ‘invitert’»
(3) For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Johannes 3:16

torsdag 15. august 2013

Bryllupsmotivet

I sommer var jeg så heldig å få være med i et flott bryllup i Tirana. Jeg har vært i mange bryllup og alle er spesielle på sin måte. Det var familiebåndene til brudgommen som førte oss til Albania, og det var godt å se hvor lykkelig han var. Jeg gledet meg over hans glede. Det er akkurat slik det skal være i brylluper: Brud og brudgom er lykkelige og vennene gleder seg sammen med brudeparet.

Bryllupsmotivet forekommer ofte i Bibelen. Det er sterkt til stede i de johanneiske skriftene, og i evangeliet dukker det opp i det første underet i Kana. I sin tale til disiplene sine bruker Døperen motivet for å illustrere sin relasjon til Jesus:

Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens stemme. Denne gleden er nå blitt min, helt og fullt.
Joh 3:29
Døperen er ikke hovedpersonen. Han er kun venn av brudgommen, men deler brudgommens glede. Han beroliger disiplene med at det er akkurat slik det skal være. Her er det ingen konflikt. I relasjon til Jesus har jeg flere ”roller”. Jeg er en del av menigheten = bruden, men som vitne er jeg også brudgommens ”venn” som gleder meg sammen med brudgommen når flere legges til menigheten. Også vennemotivet dukker opp igjen i Johannesevangeliet, men det tar litt tid før disiplene kommer til ”vennestadiet” (jfr Joh 15:15).

Dagens ’manna’

Han er min glede, han er min sang. Ham vil jeg prise livsdagen lang. Han skal jeg evig love hos Gud. Han er min brudgom jeg er Hans brud.
-------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

lørdag 1. juni 2013

Det første tegnet

Hva var resultatet av det første tegnet?
  • En reddet fest?
  • En takknemlig vert?
  • En imponert forsamling?
Svaret er sannsynligvis ”ja” på alle forslagene, men det er ikke det som er fokuset til Johannes:
Dette var det første tegnet Jesus gjorde, det var i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og disiplene hans trodde på ham.
Joh 2:11
Begge deler var veldig viktige for Johannes.

1. Jesus kom for å herliggjøre Far, og gjennom det første tegnet ble hans herlighet åpenbart. «… For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.» sa Nikodemus (Joh 3:2). Med andre ord er et viktig resultat av det første tegnet at det etableres en link mellom Jesus og Gud. For Johannes er det akkurat det som skal ”tros”:

2. Disiplene hans trodde på ham. At mennesker skal komme til tro er Johannes sin hovedmotivasjon for å skrive evangeliet:
Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn
Joh 20:30-31
Det første tegnet førte til at hans nærmeste krets trodde ham.

Dagens ’manna’:
Tegnenes funksjon er å skape tro på Jesus som Guds Sønn.
-----------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

fredag 31. mai 2013

Det er nå det skjer!

Jeg elsker ”nået” – selv om jeg også liker å se både bakover og framover. I tenårene var jeg alltid klar med et vitnesbyrd, et bibelvers eller noe som bare var ”godt sagt”. Til den siste kategorien hører dette, og jeg siterte det ofte:
"Gårsdagen er forbi
Morgendagen har ingen sett.
I dag hjelper Herren"
Det er nå det skjer. Slik konkluderer kjøkemesteren beretningen fra bryllupet i Kana:
«… Men du har spart den gode vinen til nå.»
Joh 2:10
Noe viktig hadde blitt spart til det rette øyeblikket – til nå. ”Nået” er et av de viktigste budskapene som Johannes formidler, og han refererer det fra kjøkemesterens munn - sikkert ikke en tilfeldighet det heller. Kjøkemesteren, eller viseverten, var vertens/brudgommens representant. Brudgommen er bildet på Kristus, viseverten er "presten" - og vi tror på et "allment presteskap". Det ”nået” som startet med bryllupet i Kana er fortsatt gyldig akkurat ”nå”, og det må forkynnes av dagens kjøkemestre. Jeg er klar! 

Dagens ’manna’:
Det er nå det skjer – jeg nyter den nye vinen!
---------------------
* Joh 2:1-11

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

torsdag 30. mai 2013

Beruselse

Jeg er glad for mine røtter i det relativt pietistiske miljøet på Vestlandet. Den klassiske vitsen: ”Jesus gjorde vann til vin, men me liga de ikkje” blir gjerne brukt som et eksempel på slik pietisme. Er det problematisk at Jesus var til stede i et bryllup med alkoholservering?

Vinen hadde og har en sentral plass i dietten i landene rundt Middelhavet, og det er ikke tvil om at den også var en del av dietten til Jesus og disiplene. Det har derfor aldri vært ”synd” å drikke alkohol, og vinens historie har tydelige forbindelser til klostrenes vingårder. I bryllupet i Kana kommenterer kjøkemesteren til og med beruselsen:

«Alle andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige...»
Joh 2:10
Selv om Bibelen beskriver vin som en god gave, er den også tydelig på edruelighet og våkenhet som et mål for de troende. Måtehold er derfor et viktig bibelsk prinsipp. For tiden pågår det en alkohol-debatt i Vårt Land. Jeg har også selv bidratt med et innlegg i debatten. Jeg er 100% komfortabel med mitt og Frelsesarmeens totalavholdsstandpunkt fordi vi trenger frisoner i solidaritet med dem som har problemer med alkohol. Samtidig støtter jeg alle forsøk på å begrense beruselse uten dermed å ønske en totalavholdsstandard for alle kristne. 

Likevel har jeg sett så mange negative konsekvenser av rusmisbruk at om jeg ikke hadde vært en troende, ville jeg sannsynligvis likevel valgt totalavhold – eller ”Daniel-standarden”* om du heller vil ha et ”bibelsk” navn på det.

Som jeg nevnte i refleksjonen ”Bakteppet”, kan henvisningen til beruselse i bryllupet i Kana peke fram mot at Den hellige ånd også kan ha en berusende effekt. Det har jeg for øvrig vært inne på i flere andre refleksjoner også**. Kjøkemesterens hovedpoeng er likevel ikke beruselsen, men det blir fokus i morgen.

Dagens ’manna’:

Jeg har et ansvar for hva jeg spiser og drikker*
----------------------
* ”Daniel bestemte seg for at han ikke ville gjøre seg uren med maten og vinen fra kongens bord… Gi oss grønnsaker å spise og vann å drikke!” (jfr Dan 1:8-16)

** Se f. eks. ”Intoxicated” og ”Fellessang

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

tirsdag 28. mai 2013

Tid som bakteppe


Jeg har allerede tolket vinunderet* mot et par baktepper. I går brukte jeg endetidsperspektivet, og da er veien kort til begrepet ”tid”. Johannes har mange spennende innfallsvinkler i sin framstilling – også til tid. Det er helt tydelig at han mener at ethvert øyeblikk er ”det siste” – jfr: Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. (Joh 3:18). Det er derfor ikke utenkelig at han tenker at evigheten med Jesus allerede har startet for den som tror.

Om jeg tar denne tanken med til bryllupet i Kana, betyr det at bryllupet allerede er i gang for de troende. De er gjester og brudgommen er vert. I de johanneiske skriftene er det tydelig at Jesus er brudgommen. Det er brudgommen som er ansvarlig for vinen – noe kjøkemesteren bekrefter: 


«Alle andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.»
Joh 2:10
Hva om vinen representerer tiden sammen med brudgommen?

Når vinen (tiden) tar slutt her nede skjer forvandlingen (dåpen = død) og jeg går inn i en evighet som er bedre enn den jeg allerede er en del av nå. Bruden har gått med ”slør”, nå blir det tatt bort. Paulus beskriver det slik:

Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd.
2 Kor 3:18
Dagens ’manna’:
Det skjer ved Herrens Ånd.
---------------------
* I bryllupet i Kana (Joh 2:1-11)

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

mandag 27. mai 2013

Bakteppet

er viktig for å tolke det som skjer på en scene. Jeg fortolker det som skjer i min hverdag med min kultur som ”sceneteppe”, men i en annen kultur ville hendelsen betydd noe helt annet. Det er nok å nevne bilbranner i Stockholm og avistegninger i en dansk avis for å illustrere poenget.

Bakteppet som brukes til å fortolke innholdet i en bibeltekst, kan være avgjørende for hvilken symbolikk jeg tillegger elementene i hendelsen. I går var renselseskarene bakteppet for å fortolke vinunderet*, i dag er det eskatologien**. Elementene er fortsatt vann og vin.

Vinen blir ofte forbundet med Den hellige ånd. Disiplene ble beskyldt for å være drukne da Den hellige ånd kom over dem på pinsedagen (Apg 2:13), og Paulus oppfordret til å bli fylt av Ånden og la være å drikke seg fulle av vin (Ef 5:18).

Under løvhyttefesten inviterte Jesus de tørste til å komme og drikke: ”Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.” Og her er Johannes tydelig: Dette sa han om den Ånd de som trodde på ham, skulle få.(Joh 7:37-39). Med andre ord er både vann og vin symboler for Den hellige ånd.

Det virker underlig dersom vann som symboliser Ånd, forvandles til vin som også symboliserer Ånd. Dersom bakteppet er eskatologisk (jfr. det himmelske bryllup), kan det da likevel handle om den Ånd vi drikker? Og at den Ånd vi drikker her er som vann sammenliknet med den Ånd vi skal drikke i evigheten?

Alle bilder vi bruker på å forklare åndelige sannheter har svakheter – også dette. Det er ikke tvil om at Den hellige ånd også mens jeg lever her på jorden kan ha en berusende effekt, men han forfrisker meg daglig som det levende vann. De gangene han beruser er han, som Paulus sier, en ”frukt av høsten som kommer” (Rom 8:23). Den siste og beste vinen er utvilsomt det fellesskap med Den hellige ånd vi skal dele i evigheten.
 

Dagens ’manna’:
Det jeg har smakt gir forventning til det jeg skal smake!
----------------------
* I bryllupet i Kana (Joh 2:1-11)
** Eskatologi er læren om de siste tingen

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

torsdag 23. mai 2013

Morsrollen

At Maria var en viktig aktør i det første underet, er veldig spennende. Hun er ikke nevnt som viktig i prologen, og det er kanskje litt rart når vi tenker på den spesielle relasjonen mellom henne og Johannes: På Jesu befaling hadde Johannes tatt seg av henne etter korsfestelsen (jfr Joh 19:26-27). Men kanskje så Johannes den enormt viktige rollen hun hadde i forløsningen av det Jesus hadde kommet for å gjøre? Er kvinnen som fødte ham rent fysisk på ny en form for fødselshjelper? Jeg tror det – og har tidligere skrevet om det i refleksjonen ”Fødselsveer”.

”Fødsel” står helt sentralt i Johannes-evangeliet. Det kommer fram allerede i prologen (se f. eks. Guds barn definert) og ligger som en av undertonene gjennom hele beretningen. Derfor er det ikke uvesentlig at moren er en viktig aktør når det nye skal fødes fram. For konklusjonen er at ”den nye vin er bedre” – men det kommer jeg tilbake til senere.

Hvorfor var Marias bidrag viktig?

Først ble hun avvist av Jesus, og så leser jeg:

Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»
Joh 2:5
Maria hadde ikke sett Jesus gjøre noen undre, men hun hadde gjemt mange vitnesbyrd om ham i sitt hjerte. Hun trodde på ham, og det viste hun både i handling og i ord. Sånt rører ved en sønns hjerte. Det rører fortsatt Sønnens hjerte. Tro om vi fikk oppleve flere undre om det var flere fødselshjelpere blant oss?
 

Dagens ’manna’:
Jeg trenger Marias tro for at det nye skal spire fram!
--------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

onsdag 22. mai 2013

En bagatell av et under?

”Vitsen” med å redde en fest ved å gjøre vann til vin sammenliknet med store mirakler og helbredelser kan virke litt spesielt. Jeg tror at det kan være en av grunnene til at beretningen om underet i bryllupet i Kana (Joh 2:1-11) ikke er tatt med i de andre evangeliene.

Hvorfor er det viktig for Johannes å ta det med dette underet?

En forklaring er at han tar det med nettopp fordi de andre ikke gjorde det, og han ønsker å vise bredden, men jeg er ikke fornøyd med en slik forklaring. Dersom det bare var for å få med bredden av ”gjerninger” kunne han ha laget en liste med forskjellige undre uten å beskrive dem så detaljrikt som han gjør i denne beretningen.

Johannes kan ha oppdaget at det ikke var tilfeldig i hvilken rekkefølge undrene skjedde, og at det hadde en dypere mening enn selve underet. Det er altså ”mer å se” enn det jeg ser i hendelsesforløpet – det må finnes et spiritualistisk budskap. Det kan for eksempel ligge i rammen:
  • Et bryllup
La oss tenke oss at det er den samme Johannes som også har skrevet Åpenbaringsboken. Er det mulig å tenke at heller ikke Johannes hadde oppdaget hvor bemerkelsesverdig det var at Jesu første under faktisk fant sted i et bryllup før han hadde vært på Patmos? Det eskatologiske scenario begynner med nettopp et bryllup! Hva er da mer naturlig enn at det første tegn i Jesu jordiske virke finner sted i rammen av et bryllup? Jeg liker tanken – og med den i bunn kan jeg ta for meg detalj for detalj i dagene som ligger foran.

Dagens ’manna’:
Jeg er innbudt til bryllup i him’len.
--------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

lørdag 5. februar 2011

Er du invitert?


…ikke jeg heller.

Selv om jeg verken er rojalist eller spesielt interessert i de kongeliges kjærlighetsliv, ville jeg følt meg beæret og takket ”ja” om jeg hadde fått en invitasjon. Jeg ville følt meg betydningsfull og spent på hvem andre som var invitert til en så stor og flott anledning…
Og - selv om jeg ikke er spesielt opptatt av klær, ville jeg søkt ”advokathjelp” for å være riktig kledd for anledningen.

Dersom William ville ha meg med på tross av jeg mener at monarki er anakronistisk, på tross av jeg ikke hører med til samfunnseliten, på tross av at jeg er utlending, på tross av at jeg ikke har peiling på kleskoder og kongelig etikette – ja, da ville det vært veldig raust. Faktisk hadde han hatt grunn til å bli irritert dersom jeg hadde avslått....

….og kanskje er det akkurat slik for Kongenes konge? I dag gjentar han den rause innbydelsen:
    'Festmåltidet har jeg gjort i stand, oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet!'
    Matt 22:1–14