En bagatell av et under?

”Vitsen” med å redde en fest ved å gjøre vann til vin sammenliknet med store mirakler og helbredelser kan virke litt spesielt. Jeg tror at det kan være en av grunnene til at beretningen om underet i bryllupet i Kana (Joh 2:1-11) ikke er tatt med i de andre evangeliene.

Hvorfor er det viktig for Johannes å ta det med dette underet?

En forklaring er at han tar det med nettopp fordi de andre ikke gjorde det, og han ønsker å vise bredden, men jeg er ikke fornøyd med en slik forklaring. Dersom det bare var for å få med bredden av ”gjerninger” kunne han ha laget en liste med forskjellige undre uten å beskrive dem så detaljrikt som han gjør i denne beretningen.

Johannes kan ha oppdaget at det ikke var tilfeldig i hvilken rekkefølge undrene skjedde, og at det hadde en dypere mening enn selve underet. Det er altså ”mer å se” enn det jeg ser i hendelsesforløpet – det må finnes et spiritualistisk budskap. Det kan for eksempel ligge i rammen:

• Et bryllup

La oss tenke oss at det er den samme Johannes som også har skrevet Åpenbaringsboken. Er det mulig å tenke at heller ikke Johannes hadde oppdaget hvor bemerkelsesverdig det var at Jesu første under faktisk fant sted i et bryllup før han hadde vært på Patmos? Det eskatologiske scenario begynner med nettopp et bryllup! Hva er da mer naturlig enn at det første tegn i Jesu jordiske virke finner sted i rammen av et bryllup? Jeg liker tanken – og med den i bunn kan jeg ta for meg detalj for detalj i dagene som ligger foran.

Dagens ’manna’:

Jeg er innbudt til bryllup i him’len.

--------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes