…ikke jeg heller.
Selv om jeg verken er rojalist eller spesielt interessert i de kongeliges kjærlighetsliv, ville jeg følt meg beæret og takket ”ja” om jeg hadde fått en invitasjon. Jeg ville følt meg betydningsfull og spent på hvem andre som var invitert til en så stor og flott anledning…
Og - selv om jeg ikke er spesielt opptatt av klær, ville jeg søkt ”advokathjelp” for å være riktig kledd for anledningen.
Dersom William ville ha meg med på tross av jeg mener at monarki er anakronistisk, på tross av jeg ikke hører med til samfunnseliten, på tross av at jeg er utlending, på tross av at jeg ikke har peiling på kleskoder og kongelig etikette – ja, da ville det vært veldig raust. Faktisk hadde han hatt grunn til å bli irritert dersom jeg hadde avslått....
….og kanskje er det akkurat slik for Kongenes konge? I dag gjentar han den rause innbydelsen:
- 'Festmåltidet har jeg gjort i stand, oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet!'
Matt 22:1–14
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar