Tid som bakteppe

Jeg har allerede tolket vinunderet* mot et par baktepper. I går brukte jeg endetidsperspektivet, og da er veien kort til begrepet ”tid”. Johannes har mange spennende innfallsvinkler i sin framstilling – også til tid. Det er helt tydelig at han mener at ethvert øyeblikk er ”det siste” – jfr: Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. (Joh 3:18). Det er derfor ikke utenkelig at han tenker at evigheten med Jesus allerede har startet for den som tror.

Om jeg tar denne tanken med til bryllupet i Kana, betyr det at bryllupet allerede er i gang for de troende. De er gjester og brudgommen er vert. I de johanneiske skriftene er det tydelig at Jesus er brudgommen. Det er brudgommen som er ansvarlig for vinen – noe kjøkemesteren bekrefter: 

«Alle andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.»
Joh 2:10

Hva om vinen representerer tiden sammen med brudgommen?

Når vinen (tiden) tar slutt her nede skjer forvandlingen (dåpen = død) og jeg går inn i en evighet som er bedre enn den jeg allerede er en del av nå. Bruden har gått med ”slør”, nå blir det tatt bort. Paulus beskriver det slik:

Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd.
2 Kor 3:18

Dagens ’manna’:

Det skjer ved Herrens Ånd.

---------------------
* I bryllupet i Kana (Joh 2:1-11)

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes