Jeg tror ikke det er tilfeldig at Peter starter sin «frukt-oppskrift» med troen (1). Uten den blir alt det jeg skriver om bare tull, eller «dårskap» for å bruke bibelens eget ord (2).
Jeg tror alle har fått et mål av tro. Aril Edvardsen sa noe i denne retning flere anledninger: «Problemet er ikke at folk ikke tror, men at de tror på hva som helst», så kan man spøkefullt tilføye: «Ja, troende til hva som helst!»
Det er ikke så rart at det er slik. Jeg har hatt mange samtaler med erklærte ikke-troende som har et desperat ønske om å tro. Hvorfor ønsker de det dersom det ikke er noe som drar dem? Jeg tror det handler om noe så enkelt som igjen det faktum at vi er skapt i Guds bilde. Vi lengter tilbake til utgangspunktet, til vårt rette element, slik Augustin var så opptatt av (3).
Veldig mange er blitt skuffet over religion generelt, og av «Kirken», i denne sammenheng synonymt med all organisert kristendomsutøvelse. Og jeg forstår dem. Jeg er ikke Frelsesarmeen fordi den er en feilfri organisasjon drevet av feilfrie mennesker. Jeg er først og fremst en troende fordi jeg har opplevd at det handler om liv og videreføring av liv - og har valgt å leve dette livet i Frelsesarmeen.
Å tro er som en pilgrimsreise i retning av mysteriet Gud, en reise hjem dit hvor jeg hører hjemme, og opplevelsen av at det er så uendelig godt å bli tatt imot der. Selvfølgelig mister jeg fotfeste når jeg begynner på en slik reise, men dersom jeg ikke våger det, mister jeg megselv. Heller ikke det var mine ord. Jeg har lånt dem av Søren Kierkegaard, men jeg har opplevd at det er sant. Troen er en bevegelse, det er ikke en prestasjon, men det hjelper med litt iver (1)!
Dagens manna:
Fruktproduksjonen starter med ingrediensen tro------------------------------------
(1) «Sett derfor all deres iver inn på ... troen» 2 Pet 1:5-8
(2) 1 Kor 1:18
(3) Augustin sa at slik en fisk på land vil lengte til vannet, og en fugl i bur vil lengte til luften vil et menneske lengte til Gud.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar