I går skrev jeg at det kanskje ikke er tilfeldig rekkefølge på arenaene vi blir oppfordret til å være forbilde på. Det virket i hvert fall slik på de tre første, men burde ikke troens arena vært det første stadiet, og ikke det fjerde?
«...vær et forbilde ... i tro...»Dersomdet handler om å ta imot evangeliet, vil det nok være riktig å plassere troen tidlig, men dette handler om å være et forbilde. Da våger jeg å påstå at plasseringen gir mening. Jeg er overbevist om at Paulus snakker om en moden tro. En fersk tro kan fort bli hovmodig og jeg snakker av erfaring. Jeg var midt i tenårene da jeg opplevde at troen var liv og ikke bare et sett med dogmer og leveregler. Da tenkte jeg at jeg virkelig «sett lyset» og formidlet en tro som ikke nødvendigvis hadde hovedbase på kjærlighetens arena.
1 Tim 4:12
Da Jesus kom var han «full av nåde og sannhet» (1). På sett og vis representerer nåden kjærligheten, og troen sannheten. Dersom ikke nåden kommer før sannheten, blir møtet med sannheten brutalt. Dersom kjærligheten ikke kommer før troen, kan også troen oppleves brutal, fordi troen kan oppleves som krevende.
«Det er forskjell på krav og krav, og må og må» skriver Tomas Sjødin, og han fortsetter: «Jeg kaller de nødvendige kravene for ‘kjærlighetens krav’, og gjør dette ut fra iakttakelsen av at når vi nærmer oss kjærlighet, forvandles umerkelig kravene til lengsel eller lyst. I forholdet til den vi elsker, er det mange ting vi må, men kravene er alt anner enn plikter. ‘Jeg må bare høre stemmen din.’ ‘Jeg må treffe deg’» (2)
Sånn skal det være med troen. Jeg handler i lydighet på grunn av kjærligheten til ham som elsket meg først.
Dagens ‘manna’:
Kjærlighet er hovedinngangen til troens arena--------------------------------------
(1) Joh 1:14
(2) I boka: «Det er mye man ikke må», Vårt Land forlag, 2015 s 11
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar