Han er alltid i nærheten – en tid for alt *

ENGLISH
De syv disiplene ved Tiberiassjøen befant seg i et åpent fysisk landskap, men også i slike landskap er det mye som er skjult. Sånn er det også i troens landskap, det er åpent men likevel er ikke alt åpenbarer. Det kommer tydelig fram i dagens vers:

Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. Joh 21:12

Det var neppe frykten for Jesu reaksjon som gjorde at de ikke våget å stille spørsmålet «Hvem er du?». Jeg tror det var fordi øyeblikket opplevdes som hellig. De hadde akkurat opplevd noe overnaturlig. De forsto ikke rekkevidden av det. Troen fortalte dem at det måtte være Herren som sto foran dem, men et spørsmål eller tomt snakk kunne ødelegge opplevelsen av mysteriet det er å stå overfor Herren selv. Dessuten var det minst en av disiplene som visste at Jesus visste at de innerst inne visste hvem han var (2).

I slike øyeblikk er det best å være stille og bare ta inn mysteriet og bære det med seg som noe verdifullt som bare de kan forstå som har gjort den samme opplevelsen: «Jesus er tilstede midt i min hverdag».
Når jeg vet det er han, våger jeg ikke å stille spørsmålet om hvem han er. Det vil ødelegge alt. Det var viktig for disiplene å lære dette før de en kort tid etter hendelsen skulle ta imot tunger av ild uten spørsmål.
 
Dagens ‘manna’:

Når Jesus er nær, vil jeg leve i nærheten – ikke snakke den bort.

--------------------------------------
(1) Tenk å se et så fantastisk syn og likevel fatte så lite, men samtidig oppleve å være intenst levende og hjemme i et ukjent landskap - Nesna, midnatt juli 2008. - Er det slik troens landskap er?
(2) Joh 21:17
 * 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Hva er viktig for landet?

Jeg tror dette spørsmålet viktig. Og jeg tror det var det som var bakgrunnen for jødenes anmodning i dagens vers:

Det var helgaften, og kroppene måtte ikke bli hengende på korset over sabbaten, for denne sabbaten var en stor høytidsdag. Jødene ba derfor Pilatus om at beina måtte knuses på dem og kroppene bli tatt ned.
Joh 19:31

Ved første øyekast kan virke som anmodningen motivert av behovet for å komme i gang med feiringen, men jeg tror forklaringen ligger i en paragraf i Moseloven:

Når en mann får dødsstraff og han blir henrettet og hengt opp på et tre, skal du ikke la den døde kroppen hans bli hengende på treet, men gravlegge ham samme dag. For den som blir hengt opp, er forbannet av Gud. Du skal ikke gjøre urent det landet som Herren din Gud vil gi deg i eie.
5 Mos 21:22-23

Det var sannsynligvis ikke respekten for de døde, men uroen for at landet skulle bli «urent» som gjorde at jødene hadde hastverk. Det er isolert sett beundringsverdig at mennesker bryr seg om landet sitt, selv om settingen denne gang er bisarr.

Som de fleste leserne av bloggen kjenner til, bor vi nå i Moldova og føler oss hjemme her og ser utfordringer i dette landet. Samtidig er jeg i økende grad bekymret for Norge. Jeg tror at vi nordmenn gjør landet stadig mer «urent». Det skjer gjennom mistenkeliggjøring av alle og enhver. Den sprer om seg som en demonisk pest: Flyktninger er lykke-jegere. Asylsøkere konverterer for å få bli i landet. Russerne vil ta oss. Kristne som mener at ekteskapet er for mann og kvinne, er homofobe, intolerante og følelsesløse og forstår ikke Jesu ord om nestekjærlighet. Det vet vi fordi folk som kjenner til et par vers i Bibelen, står fram som eksperter og påberoper seg en innsikt som Paulus innrømmer at han bare så konturene av. Vi er så livredde for at noen skal ta «rikdommen» vår at vi sporer fullstendig av i en diskusjon om tallet 8000. Den eneste redningen er at AP får 36,9% av stemmene ved valget… men først må vi se om det er flere av Utøya ofrene som må utvises. Det kan jo være at de kjente til planene og oppholdt seg der bare for å få sympati - at det går an å være så utspekulerte!

Jeg lar ironien stoppe der. Det vi egentlig trenger en god, gammeldags «Rusken-aksjon» der vi rydder opp og gjør rent, slik at de grunnleggende verdiene som de aller fleste innerst inne tror på (1), igjen kommer til heder og verdighet. Det begynner på «hjemmebane». Det begynner med mine og dine verdier.

Dagens ‘manna’:

Gud, gjør landet «rent», begynn med meg!

----------------------------------------
(1) Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det! Og alt dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg, gjør alt dette! Så skal fredens Gud være med dere.
Fil 4:8-9
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Kjære lille land!

Det er interessant å legge merke til den profetiske funksjon overfor nasjonene. Da jeg bestemte meg for å ta opp temaet "profetier" mellom to ”bokstudier”, tenkte jeg ikke at det også ville være i fokus på nasjonaldagen, men det passer bra. På en dag hvor det fremdeles er steder hvor det børstes støv av fedrelandssalmene, er det passende å trekke fram den profetiske oppfordringen:

Land, land, land, hør Herrens ord!

Jer 22:29

I en krise var det viktig for Jeremia å få fram dette. I Israel lettes det etter mennesker som kunne tyde tidene og høre Guds stemme. Om 200 førere fra Jissakars stamme heter det at ”de hadde innsikt i å tyde tidene, så de visste hva Israel burde gjøre” (1 Krøn 12:32)

Er kjære lille Norge i krise?

Ja – ærefrykten for livet står under stadig sterkere angrep. Når leger som er for abort, stusser over at tidsgrensene for når et foster kan reddes og drepes har krysset hverandre, høster vi frukten av vår egen sviktende dømmekraft. Vi har hatt profetene blant oss. Nessa og Knutsen har ikke vært populære, men de har representert stemmen til Livets fyrste. Når en samlet nasjon viser så liten respekt for liv, er det da å undres at et enkeltindivid også bruker sin sviktende dømmekraft og tror at han frelser Europa ved å drepe en flokk ungdommer?

Det er profetisk når Jan stiller spørsmålet om det nye barneombudet også er ombud for de ufødte barn.

Jeg ber ofte for deg, kjære lille land, men i dag går det en ekstra bønn!

 

Hjemløse?

De bekjente at de var fremmede og hjemløse på jorden. Når de taler slik, viser de klart at de lengter etter et fedreland.
Hebr 11:14

’De’ peker sannsynligvis tilbake på Abraham og Sara, men både for Hebreerforkynneren og for Paulus, er de de virkelige forbildene på tro.

Det at jeg har samme tro gjør meg til et Abrahams barn. Betyr det at jeg også er hjemløs på jorden?

Om jeg sammenlikner meg med en av de hjemløse i hovedstaden, vil det bli feil å svare bekreftende på det. Jeg sitter i en god stol i et varmt hus og skriver dette. Likevel er jeg veldig klar over at jeg er her midlertidig. Jeg har allerede en bolig i himmelen og bevisst på at det er der jeg egentlig hører hjemme. Men jeg ’telter’ her og har det bra!

Jeg liker nok bedre tanken på å være borger av to verdener. Da kan jeg være hjemme i meg selv, hjemme i samfunnet og hjemme i Gud. Men jeg forstår hva hebreerforkynneren vil ha fram og vet hvor jeg hører hjemme!

Dagens ’manna’:

Jeg vet hvor jeg hører hjemme!