Det er interessant å legge merke til den profetiske funksjon overfor nasjonene. Da jeg bestemte meg for å ta opp temaet "profetier" mellom to ”bokstudier”, tenkte jeg ikke at det også ville være i fokus på nasjonaldagen, men det passer bra. På en dag hvor det fremdeles er steder hvor det børstes støv av fedrelandssalmene, er det passende å trekke fram den profetiske oppfordringen:
Land, land, land, hør Herrens ord!
I en krise var det viktig for Jeremia å få fram dette. I
Israel lettes det etter mennesker som kunne tyde tidene og høre Guds stemme. Om
200 førere fra Jissakars stamme heter det at ”de hadde innsikt i å tyde tidene, så de
visste hva Israel burde gjøre” (1 Krøn 12:32)
Er kjære lille Norge i krise?
Ja – ærefrykten for livet står under stadig sterkere angrep. Når leger
som er for abort, stusser over at tidsgrensene for når et foster kan reddes og
drepes har krysset hverandre, høster vi frukten av vår egen sviktende
dømmekraft. Vi har hatt profetene blant oss. Nessa og Knutsen har ikke vært
populære, men de har representert stemmen til Livets fyrste. Når en samlet
nasjon viser så liten respekt for liv, er det da å undres at et enkeltindivid
også bruker sin sviktende dømmekraft og tror at han frelser Europa ved å drepe en
flokk ungdommer?
Det er profetisk når Jan stiller spørsmålet om det nye barneombudet også
er ombud for de ufødte barn.
Jeg ber ofte for deg, kjære lille land, men i dag går det en ekstra bønn!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar