Prinsippet er fundamentalt i relasjonen mellom en mentor og en disippel. Gårsdagens refleksjon ga et eksempel på at det ikke alltid gikk på skinner for Timoteus. Jeg er overbevist om at Paulus var klar over at Timoteus på samme måten som han selv, ville oppleve smerten av nederlagene av de gangene da det ikke gikk slik han håpte:
Da jeg dro til Makedonia, ba jeg deg bli igjen i Efesos så du kunne forby enkelte å komme med en annen lære eller være opptatt av myter og endeløse slektstavler. For slikt fører bare til spekulasjoner og tjener ikke Guds frelsesplan, der det dreier seg om tro. Men målet for ditt oppdrag er kjærlighet av et rent hjerte, av en god samvittighet og av en oppriktig tro.Enhver leder som må ta tak i vanskeligheter, vet hvor smertefullt det kan være. Det var tøft da jeg var ung som Timoteus, og det kan fortsatt være tøft mer enn 40 år etter at jeg ble offiser i Frelsesarmeen. Men det som ikke tjener Guds frelsesplan, må det tas tak i.
1 Tim 1:3-5
Da kan det være godt å bli minnet om hva det dreier seg om. For Paulus var det krystallklart: «Det dreier seg om tro!». Han hadde selv prøvd loven og bokstaven, men det ga ikke liv, det var kun religion. Slik var det også for Martin Luther fram til han oppdaget prinsippet «Sola fide» - troen alene, slik han leste det i Paulus' vitnesbyrd:
For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.Troen er hva oppdraget dreier seg om, men ikke målet. Troen er middelet. Målet for oppdraget, slik det kommer til uttrykk i dagens vers til Timoteus, vil jeg se nærmere på i morgen.
Rom 1:16-17
Dagens ‘manna’:
En mentor må våge å slippe disippelen fri!------------------------------------------------
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar