Lengsel og forventning

Det har vært skrevet en del både om lengsel og forventning i denne bloggen. Jeg betrakter ordene som positive selv om begge også kan inneholde smerte. Det kan likevel virke underlig å finne denne uttalelsen i påskedramaet:

«Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide….»
Luk 22:14–20

Det kan virke som et paradoks å lengte etter noe som er ”begynnelsen til slutten”, men kanskje det var nettopp derfor at disiplene husket uttalelsen?
Men det kan være minst tre forklaringer:

• Jesus visste at lidelsen var noe han måtte gjennom. Menneskelig sett kan han ha lengtet etter å få det overstått.
• Jesus så påskemåltidet som en viktig profetisk hendelse: Et bilde på det unike ”måltidsfellesskapet” i Guds rike, både i menighetens og evighetens perspektiv.
• Jesus så det ikke som begynnelsen til slutten, men som begynnelsen til begynnelsen.

Høyst sannsynlig ligger alle forklaringene bak Jesu lengsel og forventning. Det siste punktet håper jeg å komme tilbake til i løpet av påsken.


I dag reiser jeg sammen med Magna for å ha påskemøter i Nässjö. Jeg gjør det med lengsel og forventning. Det ligger litt smerte i den, men også håp om å bringe håp om en ny begynnelse. Takk for forbønn!