Viser innlegg med etiketten Godhet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Godhet. Vis alle innlegg

fredag 28. oktober 2016

Det handler om følge i dobbelt forstand

David avsluttet sin mest kjente salme slik:
Bare godhet og miskunn
skal følge meg alle mine dager,
og jeg skal bo i Herrens hus
gjennom alle tider.

Salme 23:6
Og Jesus stilte dette spørsmålet til den rike unge mannen: 
«Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud!»
Mark 10:18
Når disse to versene blir satt sammen, er det klart at David refererer til at det er Gud og hans godhet som følger ham – eller "etterjager" ham slik 1930 oversettelsen uttrykte det.
Godhet (1)
er den sjette egenskapen ved Åndens frukt. Om jeg fortsetter i samme tankerekke betyr det at slik Gud øser sin godhet over meg, skal jeg øse godhet over andre. Det er ikke så lenge siden vi hadde en debatt om godshetstyranniet i Norge. Det hadde kanskje vært en sunnere debatt dersom vi hadde vært i stand til å innrømme at ikke alt vi gjør i det godets hensikt, nødvendigvis fører til noe godt. Når grunnvollen er godhet, er det viktig at vi også bygger som «klokke» byggmestre slit at det meste av det vi gjør blir godt!

Dagens 'manna':

Hellighet handler om la det gode følge meg – i dobbelt forstand.
-------------------------------------
(1) Åndens frukt er … godhet - Gal 5:22

torsdag 31. desember 2015

Kjærlighetens læremester

Jeg kommer aldri til å glemme kronprins Haakons offisielle intervju da han fylte 18 år. Han ble spurt om hvem som var hans forbilder. Svaret kom kjapt:  
«Jesus og Ingeborg Refling Hagen».
Forklaringen var enkel: Begge representerer hvor viktig det er å formidle gode verdier. Jesus kjente jeg godt, men Ingeborg Refling Hagen kjente jeg kun gjennom en av romanene hennes. Jeg måtte finne ut mer om henne, og dermed la vi inn et besøk til Eventyrskolen: Stein Skole i Nes. Skolen som i dag er museum, er preget av kunst fra folkediktningen. Refling Hagens filosofi var ganske enkel: Dersom barna vokser opp med det gode og vakre rundt seg, vil de bevare det vakre. Skolen er et bevis på at det er sant.

Jesus stod for det som var godt og at det gode ville overvinne det onde. Derfor er han kjærlighetens læremester:
Den som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv i seg. Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus ga sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for våre søsken.
1 Joh 3:15-16
Hva kjærlighet er, har jeg lært av Jesus og av dem som har levd som ham gjennom historien og som lever som ham i dag. Jeg har møtt flere av dem i 2015, og håper å møte mange av dem også i 2016. Takk til Ham og dere alle for det gamle!

Dagens ‘manna’:
Jesus viser hva kjærlighet er.
---------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

lørdag 11. juli 2015

Hellighet og høsttakkefest


Det flotte illustrasjonsbildet i dagens refleksjon er hentet fra en høsttakkefest i Moldova. Bildet er et lite utsnitt av et større display av frukt og grønnsaker.

Jordbrukslandet bar rik grøde og folket frydet seg over høsten. Den var en absolutt livsnødvendighet. Etter takkefesten fikk folk forsyne seg med ”Guds velsignelse”.

Når jeg skriver om ”frukt” i en hellighetskontekst, er det lett å tenke at dette handler om det individuelle plan. Det hører hjemme der også, men har et videre perspektiv.

Nøkkelversene som forbindes med Åndens frukt lyder slik:

Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven!
Gal 5:22-23 
Det er viktig å understreke at det står ”Åndens frukt” i entall – og ikke ”Åndens frukter”. ”Åndens gaver” kommer derimot i flertall. Gavenes forskjellighet er et poeng (1), og deles ut for at Ånden kan virke gjennom menigheten i hele sin bredde. Vi oppfordres også til å søke de forskjellige gavene (2).

At frukten er ”én” tolker jeg dit hen at den ikke kan deles. Dersom det er riktig, betyr det at jeg ikke kan ha en masse av frukten glede, men fullstendig mangle f. eks. ydmykhet. Fravær av ydmykhet vil automatisk føre til fravær av glede. Frukten er én og de forskjellige uttrykkene for den er innbyrdes avhengige av hverandre.

Nå er det slik med frukten at den ikke bare er til glede for den som bærer den, men også for Herren:

Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet. Prøv hva som er til glede for Herren!
Ef 5:9-10 
…og den bringer glede for dem som er tilstede på ”festen” og kan forsyne seg av ”Guds velsignelse”. Sakte men sikkert beveger jeg meg fra den individuelle sfære i retning ”verden” - hellighet hører også hjemme der.

Dagens 'manna':
Frukt må få anledning til å modnes.
----------------------------------
1 Jfr Rom 12:6
2 1 Kor 12:31

mandag 9. juni 2014

Den «gode»

Jeg var ikke gammel da jeg begynte å interessere meg for historie. Selv om jeg også er veldig glad i skjønnlitteratur og fiksjon, er virkeligheten enda mer spennende. Nå vil nok de fleste forskere stille spørsmål ved om virkeligheten lar seg beskrive på en objektiv og troverdig måte. «Det er seierherrene som definerer historien» blir det gjerne sagt. Og da kan man jo stille spørsmål ved "tilnavnene" deres også, eller? 

Var Olav Digre egentlig «hellig»? Var Haralds leder-stil «hard»? Var sønnen, Olav, egentlig så «rolig» (Kyrre)? … og var Håkon Adalsteinsfostre så «god» som navnet skulle tilsi? Er det egentlig noe menneske som kan kalles helt igjennom god?

«Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud!»
(Luk 18:19), sa Jesus til Rådsmedlemmet som kalte ham «god». Er det da forvirrende at han i Johannesevangeliet sier:

Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene.
Joh 10:11
Egentlig ikke i Johannes’ perspektiv. Han hadde fanget opp og trodde fullt og fast at Jesus er Gud. Gjetermotivet kjente han fra profetene (Esekiel 34) og da han skrev sin fortelling visste han at Jesus hadde gitt sitt liv for «sauene». Dermed visste han også at han er god: «Jesus den gode». Resultatet av hans liv og død bekrefter «navnet».

Dagens ‘manna’:

Jesus er «den gode»
……………………………………………….
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes 

fredag 28. mars 2014

Sendt FOR …

... da er vi i gang med en spennende konferanse i Oslo. Veldig spesielt at Egil Svartdals hovedfokus i kveldstalen var "Guds sendeplan" som jeg skrev om i gårsdagens refleksjon. 

Bildet er ikke fra igår, men ble tatt da vi hadde en innledende konferanse i midten av januar.  

Det er fort gjort å få et inntrykk av at kristne er «mot» en hel masse, men vi er sendt FOR noe som er godt, ja, faktisk det beste. Vi representerer Gud som er FOR oss mennesker – en tanke Paulus også grep tak i:
Er Gud for oss, hvem er da mot oss? 
Rom 8:31b
Derfor tar Paulus også et kraftig oppgjør med dømmelystne eller dømmesyke mennesker og konkluderer sin argumentasjon slik:
Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?
Rom 2:4b
Mange på konferansen har oppdaget det, og mange seminarer på konferansen gjenspeiler det. Martin Cave har det til og med som tittel på sitt innlegg: «Godhet – et verktøy for misjonalt liv, kulturskaping og menighetsplanting»

Godhet er definitivt noe jeg som Jesu etterfølger er sendt «FOR» - så er utfordringer hvordan jeg tolker det inn i min hverdag.

Dagens ‘manna’:

Sendt FOR godhet
-----------------
NB – Grunnet Guds sendeplan er det en kort «sende-pause» i Dypdykk i Johannes.

torsdag 9. januar 2014

Hva er verden?

Eller er verden hvem?

Spørsmålet virker umiddelbart oppkonstruert og filosofisk, men jeg vil påstå at det er relevant. Vi snakker om ”tidsånden” som om tid er noe ”menneskelig”. På samme måte snakker vi om den ånd som rår i verden. For å forstå Johannes-evangeliet, er det viktig å forstå hvordan han tolket Jesu undervisning om verden. Dersom verden er synonymt med planeten Tellus = jorden, virker dette utsagnet fra Jesus meningsløst:

Verden kan ikke hate dere, men meg hater den, fordi jeg vitner om at dens gjerninger er onde.
Joh 7:7
Kan verden hate? I så fall, hvorfor og hvordan?

Johannes har ett mål med sitt evangelium: Å vise at verden trenger frelse, og at Gud ble menneske for at ”verden skulle bli frelst ved ham” (Joh 3:17). Det er fordi menneskene som var satt til å forvalte verden, overga verden til den onde. Johannes siterer Jesu undervisning om ”denne verdens fyrste” tre ganger* - Det er verdens fyrste som hater og implisitt får verden til å hate.

For to dager (7. jan 14) viste BBC4 et dokumentarprogram fra Frelsesarmeens offiserskole i London. Kommentarene i aviser og på nett er ”typiske”. Nestekjærligheten og ærligheten varmer, men budskapet om frelse eller fortapelse får det til å gå ”kaldt nedover ryggen” på noen av kommentatorene: ”At det går an i vår opplyste tid” er indignasjonen.

Frelsesarmeen klarer neppe noen gang å være like tydelig som det Jesus var. Utfordrer du verdens ondskap, vil du bli hatet. Jesu brødre hadde ikke utfordret den ondskapen, derfor kunne heller ikke verden hate dem. Men den ”gode Jesus” utfordret ondskapen, derfor ble han også hatet. Alle vil ha den snille Jesus, men den Jesus som sier at å velge ham betyr kompromissløs etterfølgelse, blir fort ubehagelig å forholde seg til.

Dagens ’manna’:

Godhet utfordrer ondskap
-----------------------------------------
* Joh 12:31
* Joh 14:30
* Joh 16:11
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

onsdag 11. juli 2012

Eksamensspørsmålet

Et av spørsmålene kadettene fikk til vårens Bibeleksamen var en referanse til Jakobs: ”Troen er død uten gjerninger” (Jak 2:17) og hvordan dette kan kombineres med det paulinske fundament: ”Rettferdiggjort ved tro alene” (Rom 1:17). Kadettene kom seg ”helskinnet” gjennom det spørsmålet og konkluderte med at gjerningene kommer som en konsekvens av troen og frelsen – og ikke motsatt. 

Så vidt jeg husker i farten, var det ingen som siterte dagens paulinske vers, men de ble ikke ”trukket” av den grunn, men verset understreker konklusjonen:
For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
Ef 2:10
Hensikten med gjenskapelsen er gjenopprettelse av tilstanden i Paradis. Guds godhet formidles gjennom hans barn. Godhet skaper håp, bringer himmelen nær og ”driver til omvendelse”*. Slik føres Guds frelsesplan nærmere sitt endelige mål. 
Jeg glemmer aldri en morgensamling med presten Bjørn Siem på Jeløy for drøye 20 år siden. Han snakket om å være gode med hverandre og avsluttet med det som jeg gjør til:

Dagens 'manna':
Gud, dersom du fortsatt gjør under, gjør oss snille!
_______________________________________
* Rom 2:4 Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?

lørdag 7. juli 2012

Fugleperspektiv

Det skilles normalt mellom fugleperspektiv, froskeperspektiv og normalperspektiv. Det er relativt selvforklarende hva det enkelte perspektivet betyr. For et halvt år siden kalte jeg det å se noe ovenfra for engleperspektiv, og i dag handler det også om å klare å se ”det normale” ovenfra. 
Johannes-evangeliet er et eksempel på et slikt perspektiv, og det er derfor ørnen er blitt det evangeliets symbol*. Jeg tror at fugleperspektivet er en forutsetning for å se det samme som Paulus ser:
Slik ville han i de kommende tider vise hvor overstrømmende rik han er på nåde, og hvor god han er mot oss i Kristus Jesus
Ef 2:7
I 2 Kor 11:16-33 har Paulus ei lang liste over lidelser han har måttet gjennomgå som kristen. Likevel ser han hvor overstrømmende god og rik på nåde Gud er. Det er bare mulig fordi han vet hvor han ”sitter”. Derfra ser han alt i fugleperspektiv – eller kanskje det er Gudsperspektiv i disse Gudspartikkeltider?

Dagens ’manna’
Jeg ønsker å se livet fra min åndelige sitteplass.
___________________________________
* Evangelist-symbolene er ikke tatt helt utav løse lufta. De er hentet fra Åp 4:7 som igjen har paralleller i Esek 1.

fredag 20. januar 2012

Ondskapens gåte

…er et av de vanskeligste temaene innenfor filosofien – eller kanskje jeg skal utvide det til ’i verden’. Dersom alt kommer fra Gud – en tanke som for øvrig er sterkt nærværende i Hebreerbrevet, må også det onde komme fra ham. Dette utfordrer tanken om at Gud er bare god.

I tenårene var dette et av mine problem, men jeg husker at jeg leste om en prest som var invitert til et forum for å svare på spørsmål ved utelukkende å svare ’ja’ eller ’nei’. Første runde forgikk slik:
    Kommer alt fra Gud? - Ja

    Logisk sett inkluderer det også det onde? - Ja

    Ergo må Gud være ond? - Nei
Presten spurte om han fikk lov til å stille motspørsmål hvor hans samtalepartner også bare kunne svare ’ja’ eller ’nei’. Neste runde foregikk slik:
    På en stor slette finnes det kun ett tre – la oss si det er et epletre. Er det greit å anta at alt som kommer fra et epletre kommer fra det ene treet? – Ja

    Treet bærer mye søt, deilig frukt – er det da godt? – Ja

    En natt kommer det en sterk storm, og allerede dagen etter ligger det ødelagte epler og visne, avrevne greiner på bakken som allerede er døde – er da treet dødt?
Ateisten ble svar skyldig.
    Se til, søsken, at ingen av dere blir onde og vantro i hjertet og faller fra den levende Gud.
    Hebr 3:12
Ondskapens mulighet ligger i menneskets trang til å løsrive seg fra Gud. Jeg tror det er ”uavhengigheten” og ikke ”ondskapen” som lokker. At et menneske tror at det kan være uavhengig av Gud er vantroens kjerne. Det skjer mye ondt også i Guds navn. Dette er fjernt fra evangeliets kjerne, men har sammenheng med vantro også hos dem som bekjenner tro, men som mener at de må hjelpe Vårherre med å ordne opp.
Dagen ’manna’ er hentet fra Jabes’ bønn*:
    Gud hold meg borte fra ondt så jeg ikke blir årsak til smerte!
_________________________________
* 1 Krøn 4:10

søndag 23. oktober 2011

”… så enkel er min tro!”

”La, la, la, la, la, la … så enkel er min tro”
sang vi for mer enn 20 år siden.

Koret var omdiskutert fordi ikke alle mente de var ærlige når de sang: ”Gud er bare god mot meg”.

Alle går gjennom perioder som kan være vanskelige fordi Gud oppleves som fjern – og når han er fjern, er ikke godhet det første vi tenker på.

Men, for å bruke en strofe fra en sang av André Crouch som går enda lenger tilbake ”Through it all” - konkluderer jeg som Asaf: Så enkelt kan det sies, men veien dit er ikke alltid enkel. Også det beskriver Asaf, men da må du lese hele salmen. Og kanskje det går an å påstå: ”Jo enklere troen er, jo mer dyrkjøpt er den!” Jeg har ikke bibelsk belegg for en slik påstand, men litt erfaring er ikke så dumt det heller…

tirsdag 20. september 2011

Åffer offer a?

Jeg er fra Stavanger og har mange "iddisar"*.
Når dialekten røper meg, hender det at "stavangersk" blir samtaleemne. Mange kommer med ”K’e’u?”** som et eksempel på dialektens mange merkverdigheter.

Før et møte begynner, skulle jeg gjerne vært østlending for da kunne jeg begynt med et ”a’me’n”*** i stedet for å avslutte med det.
Det funker dårlig i min dialekt. Det gjør også ”Åffer offer a?” – men jeg faller for fristelsen likevel.

Hebreerbrevets forfatter er veldig opptatt av å poengtere at Jesu offer var et offer som gjaldt en gang for alle. Derfor er det et lite paradoks at det siste forfatteren gjør før han kommer med de tradisjonelle avskjedshilsenene er å oppfordre til offer:
    La oss da ved ham stadig bære fram for Gud vår lovprisning som offer, det vil si frukten av lepper som bekjenner hans navn. Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre, for slike offer er etter Guds vilje.
    Hebr 13:15-16
Hvorfor er slike offer på sin plass? Offeret som Jesus gjorde for oss var et soningsoffer, og i prinsippet var Jesu undervisning og handling er endelig oppgjør med all rituell religion. Han førte folk fra riter til relasjoner. Lovsangen hører til i Gudsrelasjonen, mens godhet og raushet hører med til relasjonene oss i mellom. Jeg tror at forfatteren ved å kalle dette for ”offer” ønsket å gjøre Gudslivet hverdagslig – og hverdagen guddommelig. Gud er i denne dagen – og det er jeg også!

* Etikettene fra sardinboksene kalles "iddisar" på stavangersk.
** Hva er klokka?
*** Av med mobilen

onsdag 3. august 2011

Millionær i forkledning

Jeg har sett to av programmene – og det på tross av at jeg verken ser mye på TV, eller er særlig begeistra for programmer som har som mål at det skal bli sterke ”reality-følelser” for åpent kamera. Det gjør at når Tore dukker opp, så setter han meg umiddelbart på sporet til ”avknappen”.

Grunnen til at det har vært OK å se ”Millionæren” er hva det gjør med ham/henne å få anledning til å gjøre noe som ikke gir gevinst i form av profitt. I motsetning til mottakerne visste millionærene hva de var med på, men de hadde ikke til fulle forutsett hva det kom til å gjøre med dem selv.

Det er OK å gjøre noe uten å få noe igjen. Det er til og med bibelsk. Jesus sa at når du gjør noe uegennyttig ”Da er du lykkelig, for de kan ikke gi deg noe igjen”*

Mens arbeidsmiljøloven fortsatt bare ble betraktet som ”veiledende” og jeg var heltidsstudent, hadde jeg en jobb hvor jeg kunne jobbe nesten ubegrenset. Jeg kunne velge oppdrag som ga mulighet for å lese samtidig som jeg faktisk utført jobben min 100%. I den perioden ble jeg veldig fokusert på ”hva kan jeg få ut av dette”? Jeg tror jeg ble mer sliten av den tanken enn av all jobbinga og studeringa. Derfor forstår jeg hva Jesus mener. Det er greit å lage fest uten å sitte igjen med ”gevinst” ☺. "Gevinsten" kommer i himmelen!

* Dagens tekst: Luk 14:12-14

onsdag 22. juni 2011

Hva er verdens lønn?

Vel, i følge ordtaket er det ”utakk”. Det er vanskelig å takle utakknemlighet – og enda verre er det med ondskap. Det blir ikke lettere når jeg som Guds barn oppfordres til å anvende hans egen metode: Det må vanskelig være å akseptere for dem som har opplevd Srebrenica, Beslan eller andre tragedier. Men jeg nekter å oppgi håpet om at godheten kan seire for jeg har sett hva godhet gjør både med utakknemlighet og ondskap. Det er bare det gode som kan overvinne det onde.

fredag 10. juni 2011

En god mann

Jeg kjenner mange som fortjener betegnelsen ”En god mann”. Bildet illustrerer en av mine gode helter.

Det er mulig at å forme "gode menn" var motivet for å lære barna på søndagsskolen kor med et slikt fokus. Uansett husker jeg at vi sang nesten hver eneste søndag:
”Gjør meg god, gjør meg god! Kjære Jesus, gjør meg god!”

Selv om jeg er kritisk til flere av barndommens ”søndagsskolekor”, tror jeg ikke vi hadde vondt av å synge dette. Det er god teologi. Det er Jesus som gjør meg god, og ikke jeg som må gjøre meg god for ham (som f. eks. i sangen ”Et solskinnsbarn” – det ble mye mislykkethet av sånt både i hjem, skole og lek).

Så får jeg håpe at Gud har hørt bønnen og at jeg og de som sang sammen med meg den gang er blitt litt bedre ved hans hjelp. Hvis det er tilfellet, er det et godt utgangspunkt for å nå mennesker med evangeliet – men det er ikke nok!

Det er minst to forutsetninger til som må være til stede. Hos Barnabas var det nemlig tre egenskaper som ble nevnt:
    ”For han var en god mann, fylt av Hellig Ånd og tro. Og en stor mengde mennesker ble vunnet for Herren.”
    Apg 11:19–26
Godhet, Åndsfylde og tro. Det er slagkraft i sånt!

mandag 9. mai 2011

Utstyr

På lørdag løp jeg ”sentrumsløpet” i Oslo sammen med ca 6500 andre. Det greie med løping er at det ikke krever mye utstyr. Et par gode sko og behagelig tøy er alt som trenges, og på mitt nivå holder skoene minst et år. I andre idretter er det et enormt fokus på utstyr. Av og til har jeg inntrykk av at det for enkelte er viktigere med utstyret enn den fysiske formen.

Samtidig er det klart at dersom utgangspunktet for to utøvere er likt, vil utstyr og utrustning spille en rolle – ja, det kan være helt avgjørende for resultatet.

I Guds øyne stiller vi alle likt. Utgangspunktet er at alle har syndet, og vi som har tatt imot frelsen har fått del i den av nåde på grunn av det Jesus gjorde på korset. Da er den åndelige formen OK.

Så langt er alt likt, men videre handler det om ”utstyr”. Også utrustningen står til disposisjon for alle, men jeg må selv velge. Jeg tror at det er mulig å nå målet med minimalt med utstyr.

Zola Budd løp faktisk veldig bra uten sko.
Likevel – alt som kan være til hjelp i løpet tar jeg imot med takk:
    ”Fredens Gud, han som i kraft av en evig pakts blod førte den store hyrden for sauene, vår Herre Jesus Kristus, opp fra de døde, må han utruste dere med alt godt, så dere gjør hans vilje. Ja, måtte han ved Jesus Kristus skape i oss det som er godt i hans øyne. Ham være ære i all evighet! Amen.”
    Hebr 13:20–21

onsdag 4. mai 2011

Pussig sammentreff?

Da jeg skrev gårsdagens innlegg visste jeg ikke at Salmen som David Wilkerson refererte til i sin siste blogg stod på ”min” leseplan allerede i dag – da hadde det kanskje vært naturlig å vente med minneordet.

Samtidig lurer jeg på om slike ”pussige sammentreff” er ”tilfeldigheter” eller ”Gudfeldigheter”…

Ved siden av ”den lille bibel” – Joh 3:16, er Salme 23 sannsynligvis noe av det best kjente i Bibelen. Når jeg har lest den sammen med mennesker som virker helt uten kontakt med omverdenen, har jeg flere ganger opplevd at de leser med – ofte til stor overraskelse for deres nærmeste pårørende.

Avslutningsverset er praktfullt:
    Bare godhet og miskunn
    skal følge meg alle mine dager,
    og jeg får bo i Herrens hus
    gjennom lange tider.

    Salme 23
I stedet for ”skal følge meg”, bruker 1930-oversettelsen enda sterkere ord: ”Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg”. Det er ikke jeg som jakter, men godhet og miskunn som jakter på meg. Min oppgave er å jage etter Gud og hans rike, så kommer det andre etter.

tirsdag 8. desember 2009

I de levendes land

Det hendte at jeg sang solo før i tiden (stakkars tilhørere). En av ”protestvisene” jeg pleide å synge hadde følgende budskap:
    Gater av gull passer sikker bra i Paradis en gang
    Men den jorden som vi nå lever på den er dyster mørk og trang
    Det fins mange i samme gate som vi som så gjerne skulle se
    At vi talte litt mindre om gater av gull og hadde mer kjærlighet

    Kanskje vår verden ble mindre mørk og dyster for alle da
    Om vi som bekjenner Jesu navn også levde som han sa.
Det er mye sant i den visa, men den er litt pessimistisk. Jeg tror at Gud gjennom mennesker kan vise godhet også her på jorden – og jeg er ikke alene:
    Jeg er viss på at jeg skal få se
    Herrens godhet her i de levendes land.
    Vent på Herren, vær frimodig og sterk!
    Ja, vent på Herren!

    Salme 27:7-14
…og kanskje vi ikke behøver å vente så lenge. Adventstiden gjør noe med oss.

tirsdag 24. november 2009

Den gode enfoldigheten

I dag vil jeg slå et slag for enfoldigheten. Enfoldighet er gjerne synonymt med naivitet, og det er ikke alltid betraktet som en god egenskap. Men på noen områder er det godt å være enfoldig – det sier Paulus også:
    Jeg vil at dere skal være kloke i det gode, men enfoldige i det onde.
    Rom 16:17-20
Oppfordringen kommer etter noen formaninger mot slutten av romerbrevet. Ganske frimodig – han skriver ikke til en av ”sine egne” menigheter. Ved å gjøre det setter han også et eksempel: Han er tro mot det han har sett som sant og viktig. Det trenger ikke pakkes inn overfor noen. Tenk om vi alle kunne være like ærlige ut fra et kjærlig motiv.