Ondskapens gåte

…er et av de vanskeligste temaene innenfor filosofien – eller kanskje jeg skal utvide det til ’i verden’. Dersom alt kommer fra Gud – en tanke som for øvrig er sterkt nærværende i Hebreerbrevet, må også det onde komme fra ham. Dette utfordrer tanken om at Gud er bare god.

I tenårene var dette et av mine problem, men jeg husker at jeg leste om en prest som var invitert til et forum for å svare på spørsmål ved utelukkende å svare ’ja’ eller ’nei’. Første runde forgikk slik:

Kommer alt fra Gud? - Ja

Logisk sett inkluderer det også det onde? - Ja

Ergo må Gud være ond? - Nei

Presten spurte om han fikk lov til å stille motspørsmål hvor hans samtalepartner også bare kunne svare ’ja’ eller ’nei’. Neste runde foregikk slik:

På en stor slette finnes det kun ett tre – la oss si det er et epletre. Er det greit å anta at alt som kommer fra et epletre kommer fra det ene treet? – Ja

Treet bærer mye søt, deilig frukt – er det da godt? – Ja

En natt kommer det en sterk storm, og allerede dagen etter ligger det ødelagte epler og visne, avrevne greiner på bakken som allerede er døde – er da treet dødt?

Ateisten ble svar skyldig.

Se til, søsken, at ingen av dere blir onde og vantro i hjertet og faller fra den levende Gud.
Hebr 3:12

Ondskapens mulighet ligger i menneskets trang til å løsrive seg fra Gud. Jeg tror det er ”uavhengigheten” og ikke ”ondskapen” som lokker. At et menneske tror at det kan være uavhengig av Gud er vantroens kjerne. Det skjer mye ondt også i Guds navn. Dette er fjernt fra evangeliets kjerne, men har sammenheng med vantro også hos dem som bekjenner tro, men som mener at de må hjelpe Vårherre med å ordne opp.
Dagen ’manna’ er hentet fra Jabes’ bønn*:

Gud hold meg borte fra ondt så jeg ikke blir årsak til smerte!

_________________________________
* 1 Krøn 4:10