Duell eller duett

I mitt vokabular hører ’utfordring’ med i kategorien ord som er ’positivt’ ladet. Jeg liker utfordringer, og jeg utfordrer gjerne mine medmennesker.

Jeg blir ofte utfordret av Vårherre, men av flere grunner vil jeg være forsiktig med å utfordre ham. Primært er det fordi han er Gud og jeg er menneske. Jesus i menneskeskikkelse ville heller ikke utfordre ham* og i Hebreerbrevet blir vi minnet om:

gjør ikke hjertene harde
som under opprøret,
den dagen de utfordret meg i ørkenen.
Der utfordret fedrene deres meg,
de satte meg på prøve,
enda de hadde sett mine gjerninger
Hebr 3:8-9

Jeg er ikke tvil om at det var sutring og klaging som Gud opplevde som en prøvelse. Det gjør Gud til en motpart og frarøver ham rollen som en som er ’for oss’. Forholdet mellom ham og meg skal være duett - ikke duell.
Gud tillater at vi prøver ham på et punkt: Tiendeprinsippet** Når jeg holder fast i ordet, kan jeg vitne om at han holder ord!

Et raskt bibelstudium viser at det å holde fast i Ordet når det bes, ikke er å utfordre Herren, selv om det kan se slik ut ***. Utfordring snus derfor fra ham til meg: Jeg må være i Ordet, og ha Ordet så integrert i meg at jeg våger å be med det som base. Jesus sa at dersom jeg blir i Ordet og hans ord blir i meg, da kan jeg be om hva jeg vil****. Da er det han som setter meg på prøve og ikke jeg som utfordrer ham dersom jeg våger meg inn for hans trone med en bønn forankret i Hans ord.

Dagens ’manna’:
I det åndelige landskap er det duett som gjelder

________________________________
* Matt 4:7
** Mal 3:10
*** Se f. eks. Josjafats bønn i 2. Krøn. 20:6ff
**** Joh 15:7