Den «gode»

Jeg var ikke gammel da jeg begynte å interessere meg for historie. Selv om jeg også er veldig glad i skjønnlitteratur og fiksjon, er virkeligheten enda mer spennende. Nå vil nok de fleste forskere stille spørsmål ved om virkeligheten lar seg beskrive på en objektiv og troverdig måte. «Det er seierherrene som definerer historien» blir det gjerne sagt. Og da kan man jo stille spørsmål ved "tilnavnene" deres også, eller? 

Var Olav Digre egentlig «hellig»? Var Haralds leder-stil «hard»? Var sønnen, Olav, egentlig så «rolig» (Kyrre)? … og var Håkon Adalsteinsfostre så «god» som navnet skulle tilsi? Er det egentlig noe menneske som kan kalles helt igjennom god?

«Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud!» (Luk 18:19), sa Jesus til Rådsmedlemmet som kalte ham «god». Er det da forvirrende at han i Johannesevangeliet sier:

Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene.
Joh 10:11

Egentlig ikke i Johannes’ perspektiv. Han hadde fanget opp og trodde fullt og fast at Jesus er Gud. Gjetermotivet kjente han fra profetene (Esekiel 34) og da han skrev sin fortelling visste han at Jesus hadde gitt sitt liv for «sauene». Dermed visste han også at han er god: «Jesus den gode». Resultatet av hans liv og død bekrefter «navnet».

Dagens ‘manna’:

Jesus er «den gode»

……………………………………………….
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes