«Frykt for Herren oppdrar til visdom, ydmykhet kommer før ære» (15:33), er et av flere vers som tar for seg ydmykhet.
Paulus nevner ydmykhet som ett av ni kjennetegn på Åndens frukt (Galaterbrevet 5:22-23), og til efeserne skriver han at ydmykheten hører med til det å leve verdige det kallet vi har fått
(Efeserbrevet 4:1-2).
For tre uker siden la jeg ut diktet «Din!» på FB, postet Chris Pender denne kommentaren:
«Jeg liker så godt den ekte ydmykheten som dette diktet er skrevet med og basert på. ‘IF I have ...?’ Hele diktet handler om det lille ‘if’. I våre hverdagsmøter med ukjente folk, synes jeg ofte at grensen mellom ekte og falsk ydmykhet som de har, kan være uklar og vanskelig å tolke. Men, det lille jeg kjente John Gowans viste meg og overbeviste meg om at han var virkelig ekte i sin ydmykhet. Jeg husker at han ofte refererte til sine svakheter og feil. Dette er egentlig ganske utrolig, siden han på flere fagfelt var et geni. JG var både varm og uhøytidelig som person.»
Takk Chris for denne refleksjonen. Slik husker jeg ham også, og dagens Gowans-dikt er enda en påminnelse om akkurat dette. Selv om vi får anledning til å bruke de gavene som Gud har gitt oss, er vi ‘skrøpelige leirkar’ – eller i nyere språkdrakt:
«Vi har denne skatten i leirkrukker,
for at den veldige kraften skal være fra Gud
og ikke fra oss selv.»
2 Korinterbrev 4:7
__________________________
Publisert på FACEBOOK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar