onsdag 10. februar 2016

Askeonsdag, Karneval og Inkarnasjon

I dag er det askeonsdag og fastetiden er i gang. I katolske land betyr det karnevalsfeiring mange steder, og karneval betyr høyst sannsynlig «farvel til kjøtt». I fasten skal vi altså rense vårt sin og vårt «kjøtt», (vår kropp) i forberedelse til påsken. For påskens under er at Gud i Jesus forsoner menneskene med seg selv, slik at det kan skje en ny inkarnasjon: Gud blir menneske i dem som tror.

Dette underet er ikke mulig dersom jeg ikke tror at «Ordet ble kjøtt» slik Johannes skriver i evangeliet, og som han gjentar her i brevet på mange forskjellige måter, som for eksempel: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud (1).

Dette er også innholdet i det litt «mystiske» verset i dag:

Han, Jesus Kristus, er den som kom gjennom vann og blod – ikke bare med vannet, men med vannet og blodet. Og Ånden selv er vitne, fordi Ånden er sannheten.
1 Joh 5:6
«Vann og blod» står helt sentralt i forståelsen Johannes har av inkarnasjonen hvor Gud blir menneske. For ham representerer vannet og blodet fødselsvæskene, et tema jeg har kommentert flere ganger i dypdykket i Johannesevangeliet (2). «Vannet og blodet» er de fysiske ‘bevisene’ på at Jesus var menneske. De samme «fødselsvæskene» strømmet fra hans side da han hang på korset. 

Poenget er at dersom jeg ikke tror at Gud kunne bli et «ekte» menneske, vil det også være umulig å tro at jeg kan representere ham i verden i dag. Og som Ånden selv vitnet for Jesus, vil han vitne for, med og gjennom dem som hver eneste dag utgjør Jesu tilstedeværelse i kjøtt og blod i vår samtid. Det gjør «sekk og aske» til «halleluja-gevanter» og fastetiden til en glede (3)!

Dagens ‘manna’:

Ånden selv er vitne!
-----------------------------------------------------
(1) Se 1 Joh 4:2 i refleksjonen «Hva er mitt ‘Credo’?»
(2) Se «Symbolet på den nye fødsel»
(3) Se «Når gleden overstrømmer alt!»
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’