I et par dager har jeg skrevet om byrden av verdens smerte og Guds nærvær. Noen undrer seg kanskje over at jeg forbinder Guds nærvær og herlighet med tyngde, men det er et bibelsk begrep:
De trengslene vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som veier uendelig mye mer.
2 Kor 4:17
Paulus skriver bokstavelig talt om en byrde av herlighet (1). Den tyngden kan merkes når vi vandrer sammen med ham også på denne siden av evigheten. Da får vi ikke bare del i hans smerte, men også i hans jubel:
Herren din Gud er hos deg,
en helt som frelser.
Han fryder og gleder seg over deg
og viser deg på ny sin kjærlighet.
Han jubler over deg med fryd
Sef 3:17
Flere internasjonale versjoner velger følgende oversettelse av siste linje «Han jubler over deg med sang». Gud er ikke bare en Gud som lider med oss. Han jubler både over oss og med oss, og vi med ham. Dette er også et bilde av hellighet. Dersom ikke jubelen, gleden og sangen har sin naturlige plass i helligheten, er det ikke lenger hellighet. Det er fordi den har fjernet seg fra både Gud og verden og brutt med den ‘andre’ treenighet. Det som da blir igjen er kun et fromhets ritual.
Dagens ‘manna’:
Hellighet handler også om jubel!
-----------------------------------
(1) gresk: baros doxes (βάρος δόξης) – det samme ordet for byrde brukes flere steder i NT f. eks. i liknelsen om arbeiderne i vingården som klager:
«…vi som har båret dagens byrde…» Matt 20:12
