Pragmatisme er framholdt som en god egenskap når det gjelder å nå et mål. Jeg tror at Paulus hadde lært pragmatisme av Den hellige ånd, fordi ‘en usedvanlig ånd gir en usedvanlig autoritet’. Jeg har også nevnt at William Booth hadde mye av denne egenskapen (1). Men det er veldig viktig å slå fast at pragmatisme er ikke det samme som utydelighet. En leder må kunne skille mellom hva som er mindre viktig og hva som er absolutt.
Gjennom
Paulus hadde Gud sagt at alle på skipet ville bli reddet. Passasjerene trodde
det, men mannskapet fikk panikk. I hemmelighet planla de sin egen redning og
forsøkte å rømme. Igjen bruker Paulus sin autoritet og sier:
“Hvis ikke disse blir ombord kan dere ikke bli
reddet!”
Her
legges ikke fingrene i mellom. Det er snakk om å lede en gruppe mennesker fra
den visse drukningsdød til trygt land. Det handler om å krysse livets grense. I
slike situasjoner går man ikke på kompromiss.
Når Gud
har talt og “åpenbaringen” er testet, er det en leders ansvar å stå på Guds
ord. Paulus kommenterer dette i et av sine brev: “Eller legger jeg mine planer ut fra menneskelige hensyn, slik at et
”ja” fra meg samtidig er et ”nei”? Så sant Gud er trofast: Det vi sier til
dere, er ikke samtidig ja og nei.” (2 Kor 1:17-19)
Dagens 'manna':
----------------------Et ja er et ja, og et nei er et nei
(1) Se «Fanatisme og pragmatisme» - Se også: Det er viktig å være tydelig
Refleksjonen er en del av
en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige
ånd og de første kristne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar