tirsdag 2. april 2013

Paulus som en åndelig autoritet

Når jeg nå nærmer meg siste del turen gjennom apostelgjerningene med fokus på Den hellige ånd, vil jeg se på den åndelige autoriteten Paulus hadde. Hans tjeneste var ikke preget av en typisk formell lederfunksjon. Selv om han var sendt ut av menigheten (1) og grunnla mange menigheter som han daglig bar med seg i sitt hjerte (2), er det ikke først og fremst som menighetsleder vi tenker på ham. 

Likevel har han et åndelig autoritet som virker totalt uavhengig av den rollen han til enhver tid har. Mange av disse åndelige kvalitetene kommer tydelig fram mens han blir ført som fange til Rom (3).

Selv med status som fange, må Paulus ha hatt en sterk åndelig autoritet. Han brukte denne autoriteten til uformelt å ta ledelsen i en krisesituasjon. Når jeg sier “uformelt” så er det fordi han verken forsøkte å endre på sin status som fange eller å gjøre opprør mot det bestående ledelseshierarkj. Hans autoritet hadde riktignok noen begrensninger, for Paulus så at det kom til å gå galt på det siste havstrekket og forsøkte å få utsatt reisen, men han klarte ikke å overbevise sine “sjefer”.

Paulus hadde noe av det som preget Bibelens helter, og som blir brukt bl.a. om Daniel:

Daniel utmerket seg framfor de andre ministrene og satrapene, for det var en usedvanlig ånd i ham, og kongen tenkte på å sette ham over hele riket.
Dan 6:4
Når det gjelder Paulus, kommer jeg tilbake til fire kvaliteter i løpet av denne uka!

Dagens 'manna':
En usedvanlig ånd gir en usedvanlig autoritet
------------------------
(1) Se: Bekreftelse av kallet
(2) 2 Kor 11:28
(3) Apg 27-28 

Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne

Ingen kommentarer: