Det er fire år siden jeg begynte å legge ut mitt daglige ’manna’. Jeg hadde gitt meg selv dagen i dag som deadline for oversettelsen av den nye utgaven av Frelsesarmeens troslære, og i går sendte jeg det siste kapittelet til to gode medhjelpere. Hele påsken gikk med fra tidlig morgen til sen kveld, men det gode var at det ble en påske med ordet i sentrum. I dag skal jeg også være med på noe spennende. Sammen med Yuri Zelentsov, skal Magna og jeg være med til Trandum og feire gudstjeneste sammen med dem som venter på å bli sendt ut av landet. Jeg skal ha andakten og spille. Hvordan kan jeg formidle til dem som ikke er ønsket, at de er ønsket av Gud?
Jeg kommer til å bruke bildet med ”linklærene”. I Det gamle testamentet var tanken at det var ved sin hånd eller arm at Gud skulle frelse (se f. eks. Jes 59:1). Da Gud ble menneske var det første som skjedde at han ble svøpt og lagt i en krybbe. Det var godt ment, men det bandt de frelsende hendene. Gjennom Jesu virke ble hendene symbolet på berøringen av Gud. Han la dem på barna (Matt 19:15) og de syke (Mark 6:5) – hendene ble symbolet på redning for de svake. På korset åpnet han favnen og hendene til frelse ikke bare for dem som var nær ham i tid og rom, men for hele verden til alle tider. Da han døde svøpte de ham. Det var godt ment, men det bandt de frelsende hendene. Ikke så rart at det som kan synes som en bagatell blir tatt med i evangeliene:
Han bøyde seg fram og så linklærne ligge derHendene var frie! De er ikke bundet verken av død eller linklær. Jeg tror han også i dag bindes av mennesker i den beste mening. Kanskje av det jeg gjør i beste mening? Han vil bare framstå som den han er – med åpne hender og åpen favn, på Trandum kl 10, en andre påskedag, uten linklær.
Joh 20:5
Dagens ’manna’
Forkynn ham som han er!------------------
PS – jeg begynte 2013 med å si at jeg skulle være 3 måneder i Apostelgjerningene. De er gått nå. Det kommer noen få refleksjoner til denne uka før jeg ”skifter beite”.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar