Respekt

Jeg er ikke imot lov og orden. Derfor er jeg heller ikke imot formell autoritet. Men om jeg fikk velge, ville jeg mye heller fortjene respekt for den jeg er, enn for en formell posisjon jeg har i et hierarki.

Jesus hadde ingen formell eller tradisjonell posisjon. Han var til og med etterlyst og skulle tas til fange. Scenen som utspiller seg under pågripelsen, forteller likevel om at til og med en væpnet vaktstyrke hadde en enorm respekt for ham:

«Jesus fra Nasaret», svarte de. «Det er jeg», sier Jesus. Judas, han som forrådte ham, var også der sammen med dem. Da Jesus sa: «Det er jeg», rygget de tilbake og falt til jorden.
Joh 18:5-6

Situasjonen er nesten komisk. Det er en interessant parallell til det som skjedde etter at Jesus ved starten av sin gjerning hadde kommet med sin programerklæring i synagogen i hjembyen sin, Nasaret. De som lyttet til det han sa, ble etter hvert så rasende at de førte Jesus ut av byen for å styrte ham utfor en skrent. Da viste den seg, den autoriteten han har i kraft av den han er: «Men han gikk midt gjennom flokken og dro bort.» (Luk 4:30)

Det samme kunne han ha gjort i Getsemane også. Respekten er så stor at soldatene legger seg flate for ham, men i motsetningen til Nasaret hendelsen, er han nå ved målet for sin gjerning. Poenget som er så viktig for Johannes, er at Jesus ønsker å fullføre det han var kommet for å gjøre. Det kommer tydelig fram i denne scenen.

Dagens ‘manna’:

Han ville det Faderen ville

----------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes