Hvis ikke ditt ansikt går med!

I morges leste Magna og jeg det som er dagens tekst. Den handler om da Moses ble bedt om å bryte opp fra det trygge stedet de hadde funnet i ødemarken mens de egentlig skulle være på reise mot det «lovede land». Han nølte litt da han fikk beskjed om å bryte opp, og sier det slik til Gud:

«Hvis ikke ditt ansikt går med,
må du ikke føre oss opp herfra!»
2. Mosebok 33:15

Det å være i situasjoner hvor Gud ønsker å bevege oss i en retning, så kan det være lett å tenke «Å, nei, det kan vi ikke – det klarer vi ikke!» Det er jo egentlig helt riktig det. Vi klarer ingenting uten Gud – i hvert fall ikke dersom det skal bygge Guds rike. Det er det bare han som kan, så denne totale avhengigheten av ham kan vi føle på rett som det er. Det er ikke lenge til vi nå flytter inn i deler av de lokalene vi skal leie i Kragerø, og det har vært en prosess der jeg hele tiden har følt: «Gud dette kan vi ikke gjøre hvis ikke du går med!» Og så har vi opplevd at han har vært med i prosessen! Og jeg er overbevist om at han også vil fortsette å være med.

I 2016 var Magna og jeg på en konferanse sammen med mange av lederne av Frelsesarmeen i Europa i Athen, og der delte vi for første gang visjonen om Bulgaria med andre enn bare de aller nærmeste. Noe vi heller ikke kunne klare om ikke Gud er med. Det ble en veldig spesiell uke for mange av oss og i løpet av den uka skulle vi også ha et offentlig møte i Athen, hvor Frelsesarmeen kun har holdt på noen få år. I det møtet skulle vi også synge en mannskorsang, og jeg var så heldig at jeg fikk være med å spille til sangen. Da sang vi en sang som handler om å være i innvielse:

Her ved ditt kors jeg nå bøyer meg,
fyll meg med kraft til å tjene deg.
Hjelpløs jeg er om du ei er nær,
fyll meg og bruk meg, Herre, jeg ber. (1)

Trykk på bildet for å lytte til opptak av mannskor-sangen:

Her hører du om den innvielsen til Gud som gir kraft for hver dag og det oppdraget han har gitt oss. Det gjelder når det er store forandringer. Det gjelder når alt er vanlig, for hvis tenker «i dag er det kun det vanlige!», så trenger vi kanskje ikke Gud. Men det er nettopp i det vanlige vi trenger ham mest. I det daglige, i møtepunktene vi har der hvor vi er, for å spre budskapet om at Gud er kjærlighet, og at han ønsker at alle mennesker skal få del i hans kjærlighet.

___________________________________

Denne refleksjonen ble brukt på som video på FB

_____________________________

(1) 

Herre, din sak jeg tjene vil, 

bruke min tid og mine pund. 

Hele mitt liv jeg vier til deg, 

fyll meg med kraft i denne stund.

Kor:

Her ved ditt kors jeg nå bøyer meg, 

fyll meg med kraft til å tjene deg. 

Hjelpløs jeg er om du ei er nær, 

fyll meg og bruk meg, Herre, jeg ber.

Svakt jeg fornemmer stemmen din,

hendene maktesløse er,

tungt mine føtter vandrer sin gang.

Fyll meg på ny, å Gud, jeg ber.

Styrke for svakhet gi meg, Gud,

la mine sløve øyne se

Jesus som engang frelste min sjel.

Her ved ditt kors jeg bøyer kne.

FASB 215 (tekst og melodi Bramwell Coles)