Hva er du til meg?

I går det stor feiring av at Prinsesse Ingrid Alexandra ble myndig, og i den forbindelse snakket NRK med andre 18 åringer og ba dem si noe til henne. En av dem er et medlem av familien, og jeg var stolt da jeg lyttet til Santsiya. Hun var åtte da hun kom inn i familien vår for ca. ti år siden. Da jeg møtte henne for første gang, kom hun tillitsfullt og fordomsfritt og satte seg på fanget mitt og stilte meg et spørsmål som kom veldig overraskende på meg: «Hva er du til meg?»

Jeg glemmer verken øyeblikket eller spørsmålet, for det var og er et veldig viktig spørsmål «Hva er du til meg?». Jeg var stolt og glad for å kunne si: «Jeg er onkel, jeg er onkel Jostein!»

Dette handler litt om å være barn, og få lov til å være barn.

I begynnelsen av Matteus-evangeliets 18 kapittel spør disiplene Jesus om hvem som er den største i himmelriket, da tok han fram et barn og sa:

«Uten at dere vender om og blir som barn, 

kommer dere ikke inn i himmelriket. 

Den som gjør seg selv liten som dette barnet, 

han er den største i himmelriket.»

Matteus 18:3-4

Dette å få lov til å være barn, og tenke at man er et barn – jeg nærmer meg pensjonsalderen og er fremdeles et barn, både av min mamma som fortsatt lever og som ser på meg som barnet sitt, men jeg er også et barn av Gud og får lov til å være barn. Og det innebærer dette fordomsfulle og tillitsfulle å få sette seg på Guds fang nå og da og stille spørsmålet «Hva er du til meg?» og få bekreftet: «Jeg er din Far fordi du tror på min sønn Jesus Kristus, og du er mitt barn, Jostein!» Det kan høres naivt ut, det kan høres enkelt ut, men det ligger et mysterium i det, en barnerett som gjøres gyldig ved det å tro på Jesus. Gud gir oss altså en rett til å bli Guds barn (1) – og det er vi (2). Det er jeg og det er du dersom du tar imot ham.

La dette tillitsfulle forholdet til Far, til pappa, få lov til å prege deg og livet ditt.

Da tilhører du også en familie – som Santsiya gjør det – til en stor familie.

Det å tilhøre en familie er viktig. Det å få være den man er, og våge å være den man er, og få være det som et barn i Guds familie er noe stort, noe unikt. Dersom du ikke er det – prøv med en fordomsfri og tillitsfull tilnærming og se hva som skjer.

Göte Strandsjö har skrevet en fantastisk sang med kun ett vers:

Klikk for å lytte til sangen!

Som når et barn kommer hjem om kvelden

og møter en vennlig favn,

slik var det for meg å komme til Gud,

jeg kjente at der hørte jeg hjemme.

Det var en plass i Guds store rom,

en plass som lenge ventet meg.

Og jeg kjente: Her er jeg hjemme,

jeg vil være et barn i Guds hjem.

Husk hvor du hører til!

Husk at du alltid er velkommen hjem!

Du kan også lytte til denne refleksjonen på Facebook!

_________________________________

(1) Johannes 1:12

(2) Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det!  1. Johannes 3:1