Duen – et bilde på Den hellige ånd

Dersom en spørreundersøkelse hadde følgende spørsmål:

«Hva er det første bildet du tenker på når jeg du leser navnet ‘Den hellige ånd’?», 

er jeg sikker på at svaret: «Due» vil komme ganske høyt på listen. Det er sannsynligvis den som er mest vanlig i kirkelige utsmykninger. Noen steder i malerier eller glassmalerier, andre steder som en liten skulptur hengende over en talerstol(1).

Det henger nøye sammen med det som skjedde ved Jesu dåp, og som døperen Johannes vitner om:

«Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham. Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd. Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.»
Joh 1:32-34

Det er interessant at duen også spiller en sentral rolle i fortellingen om Noahs ark. Det er duen som kommer tilbake med et friskt oljeblad (2), vitnesbyrdet om en ny framtid for folket som gjorde det Herren hadde bedt dem om. Veien fra dette bildet til det Paulus skriver om at Den hellige ånd er pantet på vår arv, er kort: «I ham ble dere merket med seglet: «Den hellige ånd som var lovet oss, han som er pantet på vår arv, inntil Guds eget folk blir satt fri, til lov og pris for hans herlighet.» (Ef 1:13b-14)

Det er alltid en fare å tøye bilder for langt, men jeg liker tanken om at duen har to vinger. Den klarer seg ikke med en, den må ha begge for å kunne holde balansen og være i bevegelse. Med tanke på hellighet må det være balanse mellom Åndens gaver og Åndens frukt. Det er ikke bibelsk belegg for å koble dette til vingene på duen – men bildet er talende og vakkert. Og at det skal være balanse mellom gaver og frukt er definitivt god teologi!

Dagens ‘manna’:

Jeg trenger Den hellige ånd «over» meg.

-----------------------------------------------
(1) Bildet er fra talerstolen i Gimmestad gamle kirke i Gloppen.
(2) 1 Mos 8:11