Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden.Jeg regner med at de fleste mødre kjenner seg igjen i dette bildet. Barnet husker sikkert ikke så mye fra den «trange» fødselen, men jeg håper og ber om at alle barn må få oppleve gleden av å være født, gleden over livet.
Joh 16:21
Det er veldig interessant at Jesus bruker fødselsbildet i forutsigelsen om sin egen død. Tidlig i dypdykket i Johannesevangeliet slo jeg fast at «fødsel» går som tråd gjennom hele fortellingen der til og med «fødselsvæskene» blod og vann blir gitt fokus etter at Jesus har stadfestet at det er fullbrakt*. Hele bredden av hva dåp egentlig er kommer fram i Johannes-fortellingen. Den nye fødsel forutsetter død. Det som ofte er utfordringen er den doble symbolikken som vannet har.
I den rituelle vanndåpen representerer vannet døden, begravelsen. Mens vannet i den nye fødsel peker på «det levende vann» altså Den hellige ånd, eller livet som alle mottar når de tar imot Jesus og hans forsoning: Renselse i blodet og liv i vannet. Når jeg får være med på det, glemmer jeg «engstelsen og smerten» det er å stå i det «sjelefrelsende arbeidet». Da er den der med en gang, gleden som overstrømmer alt: Et menneske er født påny i Guds rike. En skjønn tanke å bli minnet om i forventningen til feiringen av påskens under.
Dagens ‘manna’:
Det han har gjort for meg, har han gjort for alle!_______________________
* Joh 19:30-34
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar