MERKER

For noen uker siden var jeg sammen med speidere på korpsting. Det er lenge siden jeg sist var sammen med så mange ”dekorerte” speidere. De bar sine merker med stolthet – og med god grunn. Litt av den gode følelsen av å ha oppnådd merkekravene i tiden som aktiv speider dukket opp. 

Det er gjerne noen kriterier som må oppfylles for å kunne bære et merke. I dag tar jeg for meg siste ”bokstavrim” i Jesu åpningsreplikk i talen om ”Brødet fra himmelen”:

«… For på ham (Menneskesønnen) har Far, Gud selv, satt sitt segl.»
Joh 6:27

Menneskesønnens Merker
Jesus bruker begrepet Menneskesønnen om seg selv, og jeg har tidligere nevnt at det er et eskatologisk begrep som han henter fra Daniel 7:13-14. Hvem som helst kunne påberope seg å være Menneskesønnen, men her sier Jesus at Far, har Merket ham med et segl.

Dette ”Merket” eller ”seglet” kan assosiere med minst to ting som er knyttet til Jesus: 

1. I Esek 9:4 gir Herren befaling om å sette et ”merke” på de som sukker og sørger over synd. Merket er et frelsestegn som redder fra død. Merket hadde gjerne form som et kors og bokstaven ”tav” som utgjør ordet for ”merke” ble f. eks. på fønikiske mynter skrevet som et kors – en tradisjon som ble videreført av både grekerne og romerne. Menneskene som skulle bli reddet ble altså merket med et ”kors”. Gud hadde satt sitt segl på og merket menneskesønnen med korset merke.
2. Paulus skriver: Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag (Ef 4:30). Gud hadde ikke bare merket Menneskesønnen med korsets merke men også med Åndens segl. Fordi Menneskesønnen ble merket med disse merkene er de troende merket med de samme merkene – inkludert meg.

Dagens ’manna’:

…også jeg er merket!

------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

M&M&M

Engelskmennene elsker det, og faktum er at det er veldig viktig også i norrøn poesi. Jeg tenker på alliterasjon – eller ”bokstavrim” på hverdagsnorsk. 

De norrøne skaldene brukte ”enderim” ved avslutning av en verselinje, men i tillegg skulle første bokstav i hovedordet i linje A, ha støtte av førstebokstav i to viktige ord i linje B osv. En slik regel gjorde det lettere å huske mange vers utenat. 

Denne tradisjonen har holdt seg i det islandske språk – og som sagt elsker de engelsktalende overskrifter som begynner på samme bokstav. Alliterasjonen i versene vi leste i går gir seg selv:

Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette. Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Far, Gud selv, satt sitt segl.»
Joh 6:26-27

Jesus tar opp minst tre viktige emner i møtet med den nysgjerrige folkemengden:
 
MOTIVASJON
 
Gud ser til hjertet:

«… Her gjelder ikke det som mennesker ser. For mennesker ser det som øynene ser, men Herren ser på hjertet.»
1 Sam 16:7  

For Herrens øyne farer over hele jorden, så han kan styrke dem som helhjertet holder seg til ham.
2 Krøn 16:9

 - jeg kan ikke spille et spill overfor Gud. Han vet hva Motivet mitt er. Jesus avslørte folkemengdens motiv.

MAT som Mette og Mening

Det er forskjell på ”Mette” og ”Mening”. Folket søkte mat som ga fysisk mette. Jesus presenterer mat som gir åndelig mening og evig liv.

Det tredje bokstavrimet er: 
MENNESKESØNNENs MERKER er ganske omfattende, så det kommer jeg tilbake til i morgen.

Dagens ’manna’:

Åndelig mat er min motivasjon!

------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Underskrift

”Det kan jeg skrive under på!” var en frase som ble mye brukt i overført betydning, men som jeg ikke hører så ofte lenger. Dersom jeg for eksempel sier ”Denne sommeren har det været vært veldig bra”, vil mange respondere og si ”Ja, det kan jeg skrive under på!”. 

Samtidig vet både de og jeg at det aldri vil bli snakk om en fysisk underskrift. Henvisningen til ”underskriften” er likevel et sterkt signal. Den forplikter meg på det jeg har undertegnet. I et slikt lys leser jeg dagens vers:

Men den som tar imot hans vitneutsagn, har skrevet under på at Gud taler sant.
Joh 3:33

Grunnteksten sier egentlig ”har satt sitt segl på”, og det gjør bildet enda sterkere:

1. Keiseren satte sitt segl på Jesu grav for at ingen skulle komme og stjele Jesu kropp (Matt 27:66). Det var kun på keiserens befaling at seglet kunne brytes. Når jeg tar imot noe fra Gud, setter jeg mitt segl på det. Ingen kan bryte dette seglet uten at jeg gir tillatelse til det*.
2. Det at jeg tar imot er et ”svar til Gud”. Antikkens brev ble forseglet med avsenders segl. Johannes har et sterkt fokus på at det er kun en som er verdig til å bryte seglet i ”det himmelske” (jfr Boken med sju segl – Åp 5) og det er ”lammet som ble ofret” = Jesus.
3. Når Gud tar imot svar, setter han også Åndens segl på meg. Hos Paulus er dette en sentral tanke **, men tanken er heller ikke fremmed i GT (jfr Esek 9:4) eller hos Johannes (Jfr Åp 7:3).

Dagens ’manna’:

Jeg setter mitt segl på at dette er sant!

-------------------------------------
* Jfr refleksjonen ”Plombering”
** Jfr refleksjonen ”Beseglet skjebne”
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Merking

Illustrasjonsbildet er tatt av John Gabrill i Sør-Dakota i 1888. Kvegmerking var viktig for å bestemme hvem som var den rettmessige eieren. Det tragiske er at det var vanlig også å merke slaver på denne måten. Merket fortalte hvem slaven tilhørte. Det er ikke usannsynlig at Paulus hadde merkingen av
slaver i tanke da han skrev: 

I ham ble dere merket med seglet: Den hellige ånd som var lovet oss, han som er pantet på vår arv, inntil Guds eget folk blir satt fri, til lov og pris for hans herlighet.
Ef 1:13b-14

Det er dette merket som gjør at vi troende "gjenkjenner" hverandre når vi møtes.Vi vet hvem som "eier oss". Paulus beskriver det også slik: Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn (Rom 8:16)

Dagens 'manna':

Det skal merkes at jeg er merket.

___________________________________________
Se også: Brennmerket, Plombering, Beseglet skjebne

Svanemerket

Da jeg var i speideren var det viktig å ”ta merker”. Den stolte innehaver av et merke hadde innfridd en del krav, og andre speidere visste med en gang hva merket symboliserte.

I en verden som blir stadig mer økologisk bevisst, er det mange som ser etter ”svanemerket”. Den nordiske miljøstiftelsen som står bak sertifiseringen sier på hjemmesiden sin: ”Vi har kontrollert produktene. Du kan se etter merkene.”

Når Paulus er kommet til vandringen med Den hellige ånd (Romerne 8) skriver han:

”Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.”
Rom 8:16

…og hva er Åndens vitnesbyrd? Kanskje det er noe i likhet med miljøstiftelsen: ”Jeg har kontrollert produktet. Du kan se etter merket”, for Paulus sier også:

I ham ble dere merket med seglet:
Den hellige ånd som var lovet oss
Ef 1:13

Det er Åndens vitnesbyrd som er merket på vår hellighet. Det vil være naturlig at "merkingen" også får konsekvenser for atferd og gjerninger, men en "hellig" atferd og gode gjerninger kan ha en annen motivasjon enn Den hellige ånd.

Brennemerket

…eller tatovert? Det første er en negativ betegnelse. Det andre er blitt ganske populært og dermed positivt ladet i mange kretser. Noen bruker det som en måte å vitne på – slik som illustrasjonen viser. Jeg er også blitt tatovert – eller brennemerket for å videreføre den tanken. Det er ikke sikkert at du har sett merket, for det hører til intimsonen. Likevel er det noen som ser den:

I ham ble dere merket med seglet:
Den hellige ånd som var lovet oss,
Ef 1:13-17

Jeg liker tanken på at jeg er blitt merket på denne måten. Det er synlig i ”åndeverdenen” – og det merkes av mennesker som vandrer samme vei. Jeg tror faktisk at noen kan få et glimt av det ”usynlige” uten at de nødvendigvis klarer å definere hva det er. Jeg tror også at det er et brennemerke. Ild er ofte knyttet sammen med Den hellig ånd. Man kommer ikke i kontakt med ild uten at det merkes. Er det flyktig kontakt, blir det bare røyk og sot. Er det, blir det merke for livet. I denne kontekst like inn i evigheten.

Relaterte innlegg:
* Beseglet skjebne
* Plombering

Beseglet skjebne

Overskriften gir negative ”vibber”, men i denne sammenheng tenker jeg utelukkende positivt:

Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag.
Ef 4:30

Et segl skal være på plass til den som er autorisert bryter det. For den troende er det én som er verdig til å bryte åndelige segl: Jesus selv (Jfr Åp 5:9). Det vil skje på ”frihetens dag”, når målet er nådd.

Dersom mitt fokus og mine handlinger i mellomtiden er på det som bryter ned og ødelegger kan jeg gjøre Den hellige ånd sorg og stå i fare for selv å bryte seglet. Derfor er det viktig for meg å ha en personlig relasjon til Den hellige ånd. Når jeg har det, merker jeg at jeg fryder meg over at min skjebne er beseglet!

Se også refleksjonen:
”Plombering”

Plombering

Som barn tenkte jeg bare på tannlegen da jeg hørte ordet ”plombering”, men etter noen år i Securitas hadde jeg også en annen forståelse. Det hendte dessverre at vi måtte ”plombere” ei dør eller et vindu når det hadde vært innbrudd. Rent fysisk var det lett å bryte en slik forsegling, men det lille ”merket” var et signal til uønskede inntrengere om å holde seg unna. Det hadde en god effekt.

Pilatus sørget for at Jesu grav ble plombert. Hans eget segl ble brukt som signal til omverdenen (Dagens tekst: Matt 27:57-66). Ingen ville våge å trenge seg inn utenfra. Oppstandelseskreftene måtte åpne den innenfra.

Da jeg tok imot Jesus som min Frelser ble jeg ”plombert”. Jeg ble merket med et segl – Den hellige Ånd. Det gir et signal til uønskede inntrengere om å holde seg unna. Det har god effekt. Det kan bare brytes innenfra, enten ved at jeg selv bestemmer at det skal skje (Gud forby!) eller ved at oppstandelseskreftene, som allerede er virksomme i dem som tror, bryter det når jeg går inn evigheten (Jfr. Ef. 1:13-21). En fin tanke på en påskeaften!