MERKER

For noen uker siden var jeg sammen med speidere på korpsting. Det er lenge siden jeg sist var sammen med så mange ”dekorerte” speidere. De bar sine merker med stolthet – og med god grunn. Litt av den gode følelsen av å ha oppnådd merkekravene i tiden som aktiv speider dukket opp. 

Det er gjerne noen kriterier som må oppfylles for å kunne bære et merke. I dag tar jeg for meg siste ”bokstavrim” i Jesu åpningsreplikk i talen om ”Brødet fra himmelen”:

«… For på ham (Menneskesønnen) har Far, Gud selv, satt sitt segl.»
Joh 6:27

Menneskesønnens Merker
Jesus bruker begrepet Menneskesønnen om seg selv, og jeg har tidligere nevnt at det er et eskatologisk begrep som han henter fra Daniel 7:13-14. Hvem som helst kunne påberope seg å være Menneskesønnen, men her sier Jesus at Far, har Merket ham med et segl.

Dette ”Merket” eller ”seglet” kan assosiere med minst to ting som er knyttet til Jesus: 

1. I Esek 9:4 gir Herren befaling om å sette et ”merke” på de som sukker og sørger over synd. Merket er et frelsestegn som redder fra død. Merket hadde gjerne form som et kors og bokstaven ”tav” som utgjør ordet for ”merke” ble f. eks. på fønikiske mynter skrevet som et kors – en tradisjon som ble videreført av både grekerne og romerne. Menneskene som skulle bli reddet ble altså merket med et ”kors”. Gud hadde satt sitt segl på og merket menneskesønnen med korset merke.
2. Paulus skriver: Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag (Ef 4:30). Gud hadde ikke bare merket Menneskesønnen med korsets merke men også med Åndens segl. Fordi Menneskesønnen ble merket med disse merkene er de troende merket med de samme merkene – inkludert meg.

Dagens ’manna’:

…også jeg er merket!

------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes