Et dristig forsøk

I går skrev jeg om Filip som ikke besto prøven, fordi han bare så begrensningene. Mengden brød Filip kunne kjøpt for to hundre denarer var ganske stor. Jeg går ut fra at de 5000 mennene hadde familiene med seg*, og at en daglønn var nok til å forsørge en familie. 

Dersom jeg antar at 50% av daglønnen gikk til mat d.v.s. tre måltid per dag – og at en full daglønn dermed ville gi seks måltider, betyr det at Filip kunne ha kjøpt et fullverdig måltid til 1200 av de tilstedeværende familiene.
 
Da er det ganske dristig av Andreas å si:

«Det er et barn her som har fem byggbrød og to fisker»
Joh 6:9

Selv om han lager en ”fluktmulighet” ved å tilføye «Men hva er det til så mange?», har han likevel gitt et sterkt signal om at han forstår at noe uvanlig kan skje. Filip tviler på at det å skaffe mat til 1200 familier vil være tilstekkelig, mens Andreas ser mulighet i en gutt som har mat som vil rekke til ca én familie. Det er en mye svakere tro hos Filip som kunne møte 24% av behovet med ”egne midler”, enn hos Andreas som bare kunne møte 0,0002% av behovet ved å stole på en liten gutts gavmildhet.

Det er veldig bibelsk at Jesus velger Andreas sin løsning framfor Filips. 
Gud sa til Gideon: «Du har for mye folk med deg. Jeg vil ikke gi midjanittene i hendene på dem. For da kunne Israel briske seg mot meg og si: Ved min egen hånd har jeg blitt berget!» (Dom 7:2). 
Jeg skal bidra med det lille jeg har, så kan Gud gjøre så uendelig mye mer.

Dagens ’manna’:

Han ønsker mitt enkle bidrag!

---------------------------------------
* Matt 14:21
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes