'Rottene' i livet mitt

Dersom jeg ikke tar til meg næring, dør jeg. Alt som skal leve trenger tilførsel av næring.

I lemenår vokser reve- og rovfuglbestanden fordi det er rikelig tilgang på næring.

Når vi er uforsiktige med å kaste fra oss matavfall øker rottebestanden. Det siste er mindre hyggelig for de fleste (regner med at rottene er et unntak). Men det er med andre ord er ikke alt jeg behøver å bestrebe meg på å gi næring.

Det gjelder også 'rottene' i mitt liv (les: De negative tilbøyelighetene jeg har). Jeg ønsker for eksempel ikke å være sløv. Den beste måten å unngå sløvhet på er å la være å gi den næring. Jesus gir en klar melding om hva som er sløvhetens næringsstoffer:

’Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer’
Luk 21:27-36

Jeg ser ikke drikken som en utfordring – den har jeg alltid holdt meg unna, og jo mer jeg ser hvilket helvete den kan forårsake, jo mer overbevist blir jeg om at totalavhold er et sunt utgangspunkt.
Men:
Det hender nok at jeg burde lagt meg en time tidligere for å være litt mer opplagt – og det er også perioder hvor dagliglivets bekymringer svekker min åndelige dømmekraft. Resultatet er at jeg blir sløv.

Gud, hjelp meg til å ha blikket festet på deg slik at sløvheten ikke får næring!

Se også: Rusa på bekymringer