Lønn og provisjon

Jeg er ikke spesielt opptatt av lønn, men jeg ønsker å få mest mulig ut av de midler jeg har til disposisjon. Derfor liker jeg ikke sløsing og er opptatt av gjenvinning.

At det er mulig å få mer ut av personlige egenskaper og/eller Guds gaver er et enda viktigere fokus, og i dag er det Hebreerbrevets forfatter som lufter en mulighet:

Kast ikke vekk frimodigheten! For den gir stor lønn.
Hebr. 10:35-39

Jeg tror jeg kan skrive under på det. I hvert fall dersom den brukes i kombinasjon med visdom. Jeg kan tenke tilbake på episoder hvor jeg benyttet meg av frimodigheten på en lite vis måte. Om jeg ikke akkurat tapte på det, gagnet det verken meg eller Guds rike.

Heldigvis har jeg også gode opplevelser av å ha brukt frimodighet når Gud ba meg om det. Selv om det kostet mye å ta frimodigheten i bruk, var det en investering som ga stor uttelling. En vis bruk av frimodigheten gir lønn som ikke kan måles i kroner og øre – i tillegg følger det provisjon med:

Å bruke frimodighet betyr ofte at jeg må ut av min komfortsone. Det er nettopp utenfor den sonen at jeg blir fullstendig avhengig av Den hellige ånd. Selv om Den hellig ånd alltid er hos en troende, kommer han over dem som er villig til å forlate komfortsonen. Det er ikke for ingen ting at Gowans/Bosanko kaller Den hellige ånd for ”God’s provision”
(her spilt av Brisbane Excelsior - Australian National Band)